Skattegrunnlaget er den vedtatte taksten fratrukket eventuelle reduksjosnfaktorer og bunnfradrag. Eksempel: Takst: kr 1.000.000,- Obligatorisk reduksjonsfaktor: 30% Bunnfradrag: kr 50.000,- Skattegrunnlag: kr 650.000,-

Integrert bod/garaasje/vinterhage betyr at boden, garasjen elleer vinterhagen er en del av en bolig- eller fritidsbygning, altså ikke en frittstående bygning.

Alle eiendommer har sitt eget gårds- og bruksnummer. Nyere fradelinger fra samme eiendom får samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Bruksnummer er ofte forkortet med Bnr. Ordet bruksnummer stammer fra når gårdene ble delt opp i mindre bruk (mindre bruksenheter på gårdene). Det ble vanlig å tildele disse brukene bruksnumre. Dette behovet dukket opp når man skulle dele opp eiendom som skulle arves av flere enn en person. Siden den gang har salg av eiendommer gitt det største behovet for fradeling av nye bruksnummer på hovedeiendommmene.

Sjablong er en kvadratmeterpris for ulike bygningsgrupper eller bygningstyper. Sjablongen bygger som regel på analyser av omsatte (solgte) eiendommer i kommunen.

Gårdsnummer er det nummeret gården hadde som eiendommen er fradelt fra. Alle nyere fradelinger får alltid samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Gårdsnummer er ofte forkortet med Gnr. Ordet gårdsnummer stammer fra at det i Norge fra gammelt av var store gårdsbruk, gjerne eid av konger, høvdinger, kirken eller adelsmenn. Gårdene dekket ofte større deler i en kommune, og hver eiendom fikk tildelt gårdsnummer.

I stedet for å eie en eiendom, kan man inngå en festekontrakt, altså en leiekontrakt på eiendommen. Fester vil etter festeavtalen kunne bygge seg en bolig eller næringsbygning på en aktuelle eiendommen. Eiendommer med slikt leieforhold kalles en festetomt eller en bykslingstomt. Med en festekontrakt betaler man en årlig festeavgift til den som er grunneier. Festekontrakter er tidsbestemte kontrakter.

Et bunnfradrag er et kronebeløp som trekkes fra eiendomsskattegrunnlaget før skatten beregnes. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Det er altså kommunestyret som bestemmer om det skal være bunnfradrag eller ikke. Eiendomsskatteloven åpner for at kommunestyret kan gi et bunnfradrag til bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget må i fall vedtas hvert år i budsjettprosessen i kommunen. Dette er en måte å lette skattetrykket for innbyggerne på. Der det gis bunnfradrag skal dette være likt på både bolig- og fritidseiendommene. Eksempel: eiendomsskattetakst = 1 mill, obligatorisk redusksjonsfaktor er 70 %, bunnfradraget er 50 000 - da blir grunnlaget som en kan skattlegges for lik (1 000 000 * 70 %) - 50 000 = 650 000.

Arealfaktorer kan brukes for å justere taksten i henhold til bygningenes størrelse. Det varierer fra kommune til kommune om man bruker arealfaktorer i kommunal taksering eller ikke, og hvilke faktorer og arealinndelinger man bruker. Et eksempel på bruk av arealfaktor kan være: X kommune ser at de første 100 kvm av en enebolig har 100% verdi, mens for de neste 100 kvm har arealet bare halvparten av verdien. X kommune setter da arealer over 100 kvm til å ha 50% verdi. For å finne ut om din kommune bruker arealfaktor, se retningslinjer for taksering for den aktuelle kommunen.

En skatteseddel er et dokument som viser hvordan taksten er beregnet og hva som er lagt til grunn for beregning av eiendomsskatten. Årlig skatteseddel vil i en kommune normalt ikke inneholde detaljert informasjon om taksten når taksten ikke er endret fra foregående år. Av både skatteliste og skatteseddel skal følgende informasjon fremgå: Identifikasjon av skatteobjektet/eiendommen (gnr/bnr), fastsatt eiendomsskattetakst, obligatorisk reduksjon 30 % for boligeiendommer og fritidseiendommer, bruk av eventuelt bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, skattesats samt utregnet skattebeløp. Det året taksten er ny eller endret fra foregående år, vil eier også få tilsendt informasjon om hvordan den nye taksten er beregnet.

Likningsverdi er i dag formuesverdi. Formuesverdien er 25% av boligens markedsverdi etter Skatteetatens og SSB sine beregninger.

Borettslag er et andelslag (selskap) som eies av andelseierne som bor i borettslaget. Desom du eier bolig i et borettsag, eier du en andel i borettslaget og har enerett til bruk av din bolig/leilighet. Andelseierne har ikke personlig ansvar for borettslagets gjeld (fellesgjeld). Andelseierne betaler felleskostnader som skal dekke boretssalgets løpende driftsutgufter. Kilde: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1960-02-04-2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-115-L-2009-2010/id603192/?ch=3

Alle bruksenheter har et bruksenhetsnummer, slik at man kan identifisere de ulike bruksenhetene i en bygning og hvor de er plassert. Bruksenhetsnummeret, som tidligere ble kalt bolignummer, består av en bokstav og fire tall. Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir bruksenhetens/leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre. Eksempel: H0102. Ved å oppgi bruksenhetsnummeret ditt til folkeregisteret, gjør du det lettere for ambulanse, politi og brannvesen å finne raskere frem til leiligheten din. Garasjer eller bygninger hvor folk normalt ikke har fast opphold får ikke registrert eget bruksenhetsnummer, men en unummerert bruksenhet.

Eiendommer som havner under eiendomsskatteloven § 5 er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§5

Eiendomsskattetakst er den verdien en kan gå ut fra at eiendommen skal kunne omsettes for ved et fritt salg i markedet. Dette innebærer at salg i familie eller nære relasjoner ikke vil kunne legges til grunnlag for en verdsetting av eiendommen. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2

NS 3940 står for Norsk standard 3940. Norsk Standard 3940 er Areal- og volumberegninger av bygg. Den utgis og forvaltes av Standard Norge.

Forhold på eiendommen, også omtalt som forhold ved bygg eller Indre faktor (IF), beskriver forhold inne på eiendommen som vil påvirke eiendommens antatte markedsverdi. Merk at det er retningslinjene for taksering for den enkelte kommune som gjelder. I retningslinjene for taksering vil det stå noe om hvordan faktoren vurderes. Faktoren forhold på eiendommen er en skjønnsmessig vurderingsfaktor. Eksempler på forhold ved bygg kan være standard, kvalitet, alder og tilstand på bygningsmasse Det kan også være forhold på selve tomta, som opparbeidelse og innretninger ellers som er inne på eiendommen.

Klagenemnd oppnevnes av kommunestyret. Klagenemnda består minimum tre personer, og deres oppgave er å behandle klager på eiendomsskatt. Kommunestyret avgjør om de vil ha en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker, eller om det er den ordinære klagenemnda i kommunen som skal benyttes til å behandle eiendomsskatteklager. Dersom sakkyndig nemnd ikke gir medhold i en klage, går saken videre til klagenemnda. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Festeeiendommer får som hovedregel et eget festenummer i tillegg til grunneiendommens gårds- og bruksnummer. Festeeiendommer tildeles det neste ledige festenummeret når det opprettes festeeiendom. Enkelte kommuner kan likevel velge å gi festeeiendommer egne bruksnumre. Festenummer er ofte forkortet med Fnr.

Et punktfeste er en referanse til et geografisk punkt med en rett til å benytte et visst areal omkring dette punktet. Festetomter er i dag oftest oppmålte og markert med egne grensemerker.

Kommunestyret har mulighet til å innvilge fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7. Kommunestyret bestemmer også hvilke bokstaver de ønsker å gi fritak etter. Kommunestyret er ikke pliktig til å gi fritak etter § 7, selv om vilkårene for å gi fritak er oppfylt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§7

Forhold omkring eiendom, tidligere kalt ytre faktor eller YF, beskriver forhold rundt eiendommen som som vil påvirke eiendommens antatte markedsverdi. Merk at det er retningslinjene for taksering for den enkelte kommune som gjelder. I retningslinjene for taksering vil set stå noe om hvordan faktoren vurderes. Faktoren forhold omkring eiendom er en skjønnsmessig vurderingsfaktor. Eksempler på forhold omrking eiendom som kan ha betydning for den antatte markedsverdien: Støy Nærhet til vei/flyplasser Gangavstand til parkering Tilgjengelighet til eller nærhet til sjø Utsikt Beliggenhet Reguleringsmessige forhold Terrengforhold

En vurderingsfaktor en en skjønnsmessig faktor som benyttes for å justere eiendommens verdi opp eller ned, som et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommens antatte markedsverdi. Informasjon om hvordan vurderingsfaktorer benyttes i den enkelte kommune, finner man i den enkelte kommunes retninglinjer for taksering.

Bruksareal er alt areal som er innenfor omsluttende yttervegger. Innervegger, garasjer, vinterhager og utvendige boder skal tas med i beregningen av bruksareal. Bruksareal forkortes ofte med BRA. Illustrasjon av bruksareal - DIrektoratet for byggkvalitet

En bruksenhet kan være et rom eller en samling av rom som kan benyttes til et bestemt formål. En bygning kan ha en eller flere bruksenheter. Et eksempel på en bruksenhet er en leilighet. Bygninger hvor det normalt vil kunne oppholde seg mennesker skal ha registrert bruksenhet, og oftest en offisiell adresse. Bygninger som ikke har en reell bruksenhet, tildeles en fiktiv bruksenhet som kalles unummerert bruksenhet. Unummererte bruksenheter benyttes oftest på garasjer, naust og lagerbygninger med tilsvarende. Det finnes ulike typer bruksenheter: Bolig (også kalt boenhet) Ikke godkjent bolig Fritidsbolig Annet Unummerert bruksenhet

Bygningsnummer er bygningens identitet, litt på samme måte som ditt fødselsnummer. Hver bygning får tildelt et bygningsnummer. TIlbygg, påbygg og ombygginger får tildelt løpenummer. Bygningsnumre vil kunne settes til utgått, og blir aldri brukt om igjen på andre bygninger. Dette betyr at informasjon om en bygning vil kunne være evigvarende, også etter at selve bygningen er blitt historie. TIlbygg, påbygg og ombygginger får tildelt løpenummer. Bygningsnummer er ofte forkortet som BID. Enebolig 188800000 TIlbygg til enebolig 1888000000-1

Føringsinstruksen for matrikkelen (matrikkelføringsinstruks) er utarbeidet og forvaltes av Kartverket. Den gjelder all føring av informasjon i matrikkelen, uavhengig av oppdateringsklient.

Kommunenummer er nummer for å identifisere kommuner eller kommunefrie områder. Kommunenummeret er firesifret. De to første sifrene er det samme som fylkesnummeret.

Kommunal takst er den taksten som sakkyndig nemnd kommer frem til gjennom taksering etter kommunens retningslinjer. Dette fraviker gjerne litt fra formuestaksten eller boligverdien som Skatteetaten benytter til formuesbeskatning av eiendommene. Likevel er målet at begge skal representere markedsverdien eiendommen skal kunne ventes omsatt for ved et fritt salg.

I stedet for at kommunen selv fastsetter eiendomsskattetakster for boligeiendom, kan kommunen velge å benytte Skatteetatens beregnede boligverdier/formuesgrunnlag som grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt. Boligverdiene skal gjenspeile antatt omsetningsverdi, og de blir endret årlig i tråd med prisutviklingen i markedet. I det tilfelle eiendomsskatten er basert på Skatteetatens beregnede boligverdi, og boligeier mener at verdien er feil/for høy, må forholdet tas opp med Skatteetaten (se skattemeldingen).

Seksjonering foregår når man deler en grunneiendom og ofte også bygninger inn i selvstendige enheter. Særlig i rekkehus og blokker kan bygningsdeler bli tildelt eget seksjonsnummer. Dette medfører at seksjonen kan selges fritt i markedet av den som har eierrettigheten til seksjonen. Hver enkelt enhet får sitt eget seksjonsnummer, men har samme gårds- og bruksnummer. Seksjonsnummer er ofte forkortet med Snr.

Hjemmelshaveren er den som har hjemmel til eiendommen, altså den som er eier av eiendommen. En eiendom kan ha en eller flere eiere, og dermed også en eller flere hjemmelshavere.

Gårds- og bruksnummer kalles gjerne for eiendommens identitet. Alle eiendommer har sitt eget gårds- og bruksnummer. Gårdsnummer er det nummeret gården hadde som eiendommen er fradelt fra. Alle nyere fradelinger får alltid samme gårdsnummer, mens bruksnummeret er det neste ledige bruksnummeret i den samme gårdsserien. Gårds- og bruksnummer er ofte forkortet som GID.

Skattesats er hvor mye kommunen kan beskatte av eiendommens eiendomsskattegrunnlag. Skattesatsen oppgis i promille eller i kroner per 1000 kroner av eiendomsskattegrunnlaget. Skattesats benevnes også som promillesats.

Eierrepresentant vil være hjemmelshave eller fester - eller den disse bemyndiger til å representere seg. Der eiendommer eies av firmaer eller er registrerte som egne aksjeselskaper vil registrert bemyndiget person i Brønnøysundregistrene kunne være eiendommens eierrepresentant.

Kvadratmeterpris er en gjennomsnittlig pris per kvadratmeter for ulike bygningsgrupper eller bygningstyper. Kvadratmeterpris bygger som regel på analyser av omsatte (solgte) eiendommer i kommunen. Kvadratmeterpris kan også kalles sjablong.

Et sameie oppstår når noen eier noe sammen. Det kan være naboer som eier samme vei eller samme eiendom, eller det kan være personer eller bedrifter som eier samme bygning.

Retningslinjer for taksering, også kalt takseringsretningslinjer, er et nødvendig hjelpeverktøy i sakkyndig nemnd sitt arbeid med taksering for eiendomsskatt. Retningslinjene skal sikre likebehandling av skattyterne. Retningslinjene inneholder også sjablonger/kvadratmeterpriser og beskrivelser om hvordan eiendommer og bygninger på eiendommen skal vurderes. Takseringsretningslinjene skal sikre korrekte takstnivåer og likebehandling av skattyterne.

Grunnboken er et register over alle tinglyste eiendommer. I grunnboken finner man informasjon om hva som er tinglyst på eiendommen, rettigheter, servitutter og heftelser. Hver eiendom har sine egne grunnboksblad. Grunnboken er åpent tilgjengelig på: https://seeiendom.no Logg inn med bankID for å se grunnboken.

Sonefaktor er en faktor som benyttes for å korrigere takstene for systematiske prisforskjeller i ulike områder i kommunen. Det er vanlig at verdinivået i en kommune er ulikt i ulike geografiske områder, for eksempel kan sentrumsnære eiendommer kanskje selges for en høyere pris enn eiendommer som ligger langt unna sentrum.

Eiendomsskattekontoret er sekretariat for sakkyndig nemnd og klagenemnda. De bistår med å samle inn rett grunnlag saksbehandling for nemndene, forbereder klagesaker for nemndene, forbereder søknader om fritak til kommunestyret, forbereder saker om nedsettelse eller ettergivelse til formannskapet, sørger for mottak av henvendelser og publikum og gir veiledning med tanke på rettighetene til skattyterne.

Alle eiendommer er identifisert med et unikt nummer, kalt et matrikkelnummer. Matrikkelnummeret består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer, eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. For å finne eiendommen din på norgeskart.no kan du søke på matrikkelnummeret eller adressen.

Sakkyndig nemnd oppnevnes av kommunestyret. Sakkyndig nemnd har ansvaret for å sette og vedta takster på alle eiendommer det skal skrives ut eiendomsskatt på. Sakkyndig nemnd er også ansvarlig for retningslinjer for takseringen. Kommunestyret oppnevner minst tre personer som utgjør sakkyndig nemnd.

En boenhet er en selvstendig enhet i en bygning, som består av ett eller flere rom med separat inngang, egen bad/wc og kjøkkendel.

Boareal er innvendig bruksareal untatt bodarealer. Kott, boder, garasjer, terrasser, balkonger, altaner og verandaer tas ikke med i boarealet. Forskjellen på boareal og bruksareal, er at for bruksareal skal alt areal innenfor ytterveggene tas med. For kommunal taksering for eiendomsskatt benyttes bruksareal, eventuelt bruttoareal for næringseiendommer. Skatteetatens boligverdier/formuesgrunnlag benytter P-rom (boareal). Etter 01.01.2008 har begrepet BOA (boligareal) utgått og blitt erstattet av primærrom (P-ROM). Kilder: NS 3940, https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen

Synfaring blir også kalt besiktigelse eller befaring. I eiendomsskattesammenheng betår synfaringen av innsamling og kontroll av faktaopplysninger og funksjon (på og rundt eiendommen og bygningene), samt dokumentasjon. Synfarer kontrollerer og dokumenterer faktaopplysninger som bygningsstatus, bruksareal og etasjer. Snfarer ser også på bygningenes funksjon. I de fleste tilfeller tar synfarer bilder av bygningene og eiendommen.

Man skiller mellom obligatorisk reduksjonsfaktor og lokal reduksjonsfaktor. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren er lovfestet i eiendomsskatteloven §§ 8 A-2 og 8 C-1. Her følger det av loven at bolig- og fritidseiendommer skal gis en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30%. Det er dermed kun 70% av takstgrunnlaget som skal legges til grunn for beregning av eiendomsskatten. I tillegg er det mulig for kommunestyret å vedta en lokal reduksjonsfaktor. Den lokale reduksjonsfaktoren må gis til alle eiendomstyper i kommunen. Den lokale reduksjonsfaktoren kommer også i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren på bolig- og fritidseiendommer. Det betyr at hvis kommunestyret vedtar en lokal reduksjonsfaktor på 15%, så vil bolig- og fritidseiendommer få totalt 45% i reduksjonsfaktor, og dermed er det kun 55% av takstgrunnlaget som legges til grunn, men for øvrige eiendommer er det fortsatt 85% av takstgrunnlaget som det beregnes eiendomsskatt på. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2 https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8c-1

Regningsmottaker kan være andre enn eiere av en eiendom. Eiere kan inngå avtaler med en enkelt person eller regnskapsfører som kan være mottaker av regninger på kommunale avgifter knyttet til eiendommen. I disse tilfellene må må eier selv gi beskjed til kommunen hvem som skal være regninsmottaker.

Etasjefaktor kan brukes for å justere taksten i henhold til bygningenes etasjer. Det varierer fra kommune til kommune om man bruker etasjefaktorer i kommunal taksering eller ikke, og hvilke faktorer man bruker. Eksempel: X kommune ser at kjellere bolighus har lavere verdi enn hovedetasjer. X kommune setter kjellere i bolighus til å ha 50% verdi ved kommunal taksering. For å finne ut om din kommune bruker etasjefaktor, se retningslinjer for taksering for den aktuelle kommunen.

Alternativt areal benyttes ofte til å registrere garasje-, vinderhage-, bod- eller carportarealer i matrikkelen. Alternativt areal er to felter i det som kalles kommunal del i Matrikkelen. Det ar valgfritt for kommunene å registrere alternativt areal.

Kommunestyret bestemmer årlig skattesatsen i sin budsjettbehandling i desember. For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille. For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille.

Det er kommunen som er ansvarlig for eiendomsskatten. Det er en frivillig skatt og inngår i kommunens "frie" inntekter. Altså at kommunen bestemmer selv hva eiendomsskatten skal gå til. Selv om det er frivillig om kommunen ønsker å ha eiendomsskatt i sin kommune, så har flertallet av landets kommuner eiendomsskatt. Forskjellen er bare at ikke alle kommuner skriver ut på alle eiendommer.

Eiendomsskatten beregnes etter en grovmasket taksering, og eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien, i henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2: "Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal." For å finne ut hvordan eiendomsskatten på din eiendom er beregnet, må du ta kontakt med kommunen. Dersom kommunen er i en prosess med å omtaksere eiendommene for eiendomsskatt, eller i en prosess med å innføre eiendomsskatt, vil du først få tilsendt grunnlaget for eiendomsskatt og hvor mye du skal betale når eiendomsskatten skrives ut. Dette skal skje innen 1. mars det aktuelle skatteåret, eller innen 1. juni det året kommunen innfører eiendomsskatt for første gang.

Enkelte kommuner har en MinSide-løsning hvor man kan se eiendomsskatten sin, og hvordan denne er beregnet. Hvis din kommune ikke har dette, så vil du kunne se eiendomsskatten din på eiendomsskatteseddelen som sendes ut årlig, alternativt på eiendomsskattelistene som skal legges ut til offentlig gjennomsyn hvert år. Du kan også ta kontakt med din kommune for å få tilsendt informasjon om din eiendomsskatt og hvordan den er beregnet.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. I motsetning til vanlige skatter og avgifter som Stortinget bestemmer, er eiendomsskatten en skatt som kommunen kan velge å innføre. De kontrollerer og disponerer bruken av den selv, blant annet for å tilby et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. For at kommunen skal ha mulighet til å skrive ut eiendomsskatt må kommunestyret i kommunen fatte et årlig vedtak om eiendomsskatt. Dette gjøres i forbindelse med budsjettvedtaket i desember året før skatteåret. Eiendomsskatten er en objektskatt som kun tar hensyn til objektet (eiendommen). Den tar ikke hensyn til betalingsevne eller andre subjektive forhold. Eiendomsskatten beregnes etter en grovmasket taksering, og eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien, i henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2: "Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal." Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-2

Kommunestyret bestemmer skattesatsen. Dette bestemmes årlig i kommunestyrets budsjettbehandling i desember. For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille. For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille.

Kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i kommunen, hvilke eiendommer som skal betale eiendomsskatt, hvor mye, hvem som skal få fritak etter eiendomsskatteloven § 7, om det skal gis bunnfradrag til boenheter og størrelsen på denne, og om det skal gjennomføres ny kommunal taksering etter 10 år.

Formannskapet kan klage på takstene som sakkyndig nemnd fastsetter. De kan også ettergi eller sette ned eiendomsskatten til en skattyter hvis det er særs urimelig at eiendomsskatten kreves inn for den skattyteren.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, og som betales inn til kommunen. Kommunen avgjør selv hva eiendomsskatten skal brukes til, siden denne er omfattet av de "frie" inntektene. I de aller fleste tilfeller bruker kommunene eiendomsskatten til å gi gode tjenester tilbake til sine innbyggere. I andre tilfeller kan det hende at kommunen har et spesifikt prosjekt, for eksempel svømmehall, kulturhus, nytt kommunehus eller lignende, som eiendomsskatten skal gå til. Eiendomsskatten kan også benyttes til å betale ned gjeld som kommunen har pådratt seg.

Ja, du må betale fakturaen selv om du har sendt inn klage på eiendomsskatten. I henhold til eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd er man pliktig til å betale eiendomsskatten selv om man har sendt inn klage. Dersom klagen medfører endring på eiendomsskatten, vil eiendomsskatten korrigeres, og for mye innbetalt eiendomsskatt vil bli tilbakebetalt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§25

Hvis du ikke betaler eiendomsskatten din så kan du risikere at eiendommen blir tvangssolgt. Kommunen har legalpanterett i eiendommen for å kunne få dekket sitt krav om eiendomsskatt. Det betyr at kommunen har fortrinnsrett overfor andre kreditorer når det gjelder tvangssalg for å få dekket sitt krav.

Dersom du ikke får betalt faktura på eiendomsskatt må du ta kontakt med kommunen for å inngå en betalingsavtale, eller for å søke om betalingsutsettelse. De aller fleste kommuner er behjelpelige og finner løsninger som vil passe godt for betalingsevnen.

Dersom du leier ut eiendommen som har eiendomsskatt, så kan det være mulig å få trukket av eiendomsskatten på skatten. Det samme gjelder for øvrige kommunale avgifter. Les mer på skatteetaten sine sider for å finne ut om dette gjelder for ditt tilfelle. Skatteetaten har også laget gode veivisere som hjelper deg til å avgjøre hvilke fradrag du kan ha krav på.

For å finne ut hvor mye du skal betale i eiendomsskatt, må du ta kontakt med kommunen. Dersom kommunen er i en prosess med å omtaksere eiendommene for eiendomsskatt, eller i en prosess med å innføre eiendomsskatt, vil du først få tilsendt grunnlaget for eiendomsskatt og hvor mye du skal betale når eiendomsskatten skrives ut. Dette skal skje innen 1. mars det aktuelle skatteåret, eller innen 1. juni det året kommunen innfører eiendomsskatt for første gang. Dersom du ikke har fått tilsendt skatteseddel enda, og du ikke vet hva taksten eller eiendomsskatten blir, kan du ta utgangspunkt i følgende: Eiendomsskattetaksten skal gjenspeile antatt markedsverdi For boliger og fritidsboliger kan kommunestyret velge å sette skattesatsen til mellom 1 og 4 promille For bolig- og fritidseiendommer gis den oblitgatorisk reduksjonsfaktor på 30%, som trekkes fra skattegrunnlaget. Dette er gitt at det står en boligbygning eller fritidsbygning på eiendommen For øvrige eiendommer kan skattesatsen settes til mellom 1 og 7 promille Eventuell lokal reduksjonsfaktor trekkes fra taksten (sjeldent benyttet i dag) Regnestykket blir slik: Takst - 30% obligatorisk reduksjonsfaktor for bolig- og fritidseiendommer - eventuell lokal reduksjonsfaktor - Bunnfradrag (kronebeløp) * promillesats = eiendomsskatt per år

Eiendomsskattekontoret bør varsles om dette, så vil de kunne rette opp i det. Dette skjer ofte dersom en eiendom selges tett oppunder utsendelse av fakturaer fra kommunen. Det tar alltid noe tid mellom at eiendommen selges, blir tinglyst, og til at overdrivelsen av eiendommen registreres i Matrikkelen.

Kommunestyret bestemmer i forbindelse med sitt årlige budsjett antall terminer eiendomsskatten skal ha. Eiendomsskatten faktureres som regel samtidig med de øvrige kommunale avgiftene, med mindre terminantallet er ulikt. Kommunens hjemmeside bruker å inneholde opplysninger om antall terminer og når faktuarene for eiendomsskatt/kommunale gebyr kommer.

Det er eier av eiendommen som er debitor for eiendomsskatten. Det er dermed eier av eiendommen som må betale eiendomsskatten. Dersom eier ønsker å viderefakturere eiendomsskatten, så er dette et privatrettslig anliggende. Kommunen må uansett forholde seg til eier av eiendommen.

Ja, du må betale fakturaen selv om du mener at taksten er feil. Dersom du mener at taksten er feil må du sende inn klage. I henhold til eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd er man pliktig til å betale eiendomsskatten selv om man har sendt inn klage. Dersom klagen medfører endring på eiendomsskatten, vil eiendomsskatten korrigeres, og for mye innbetalt eiendomsskatt vil bli tilbakebetalt. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§25

Fakturaen for eiendomsskatt sendes kun til den som er registrert som fakturamottaker hos kommunen. Det er opp til fakturamottakeren å fordele regningen mellom eierne. Dersom man ønsker å endre fakturamottaker må det varsles skriftlig til kommunen, og helst av den eieren som skal motta fakturaen.

Eier er pliktig etter eiendomsskattelovens § 31 til å medvirke til synfaring. Dette innebærer å dele informasjon om eiendommen som kommunen trenger til sitt arbeide. Kommunen kan gi pålegg dersom eier ikke etterfølger kravene, med et tilhørende forsinkelsegebyr. Dersom du likevel nekter synfarer å gå inn på eiendommen, gjennomføres det uansett en taksering av eiendommen ut fra den informasjon som ellers er tilgjengelig. Du vil risikere at forhold på eiendommen som skulle tilsi en verdireduksjon ikke kan dokumenteres eller tas hensyn til ved takstfastsettelsen. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§31

Det er ikke nødvendig at eiere eller representanter for disse deltar på synfaringen. Eiendomsskatteloven setter krav om en utvendig synfaring, og synfarer skal ikke inn i huset ditt. Taksering for eiendomsskatt er forstått av lovgiver og rettsapparatet til å være en grovmasket taksering. Dersom synfarer likevel mener at det er behov for din tilstedeverelse, vil synfarer ta kontakt med deg. Dersom du selv likevel ønsker å delta på synfaring, kan du melde fra om det til kommunen. Det er ofte frister for påmelding til synfaring, dette bør du sjekke med kommunen dersom du ønsker å melde deg på.

Synfarer sin oppgave er være «øynene» til sakkyndig nemnd. Bildene som blir tatt under synfaringen er med på å dokumentere forhold på og omkring eiendommen, og at bygningene faktisk står på eiendommen. Et godt bildegrunnlag er med på å sikre likebehandling, og gjør arbeidet til sakkyndig nemnd enklere. Bildematerialet vil også være til god hjelp når kommunen skal forvalte eiendomsskatten i årene etter et takseringsprosjekt. Det er enklere å vurdere klager når det foreligger god dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon følger også av eiendomsskatteloven § 29, hvor det er et krav om «stutt grunngjeving» for vedtak i forbindelse med eiendomsskattesaker. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§29

Synfarer sin oppgave er være «øynene» til sakkyndig nemnd. Dette gjennomføres ved at synfarer tar bilder av eiendommen og bygninger på eiendommen. Synfarer sjekker om bygningene som er oppført i matrikkelen faktisk står der, og om det er oppført noen nye bygninger som ikke er registrert i matrikkelen fra før av. I tillegg måler synfarer opp arealet på bygningene dersom det mangler, eller hvis det åpenbart er feil. Oppmålingen skjer utvendig, hvor veggtykkelsen trekkes fra, slik at man finner bruksarealet til bygningen. Synfarer skal alltid ha på seg vest og ID-kort, og han ringer/banker på døren. De er nødt til å gå inn i hagen og gå rundt bygningene for å ta bilder fra alle vinkler, samt samle inn nødvendig informasjon om eiendommen til sakkyndig nemnd. Det er nemnda som ut fra alle opplysningene synfarer har samlet inn, i tillegg til sine sjablonger og retningslinjer, som vedtar taksten på eiendommen.

Synfarer har ingen opplysninger om takst ute i felt. Taksten blir fastsatt av sakkyndig nemnd etter at synfarer har besøkt din eiendom.

I forkant av synfaringen vil du motta et varsel om når feltarbeidet starter opp. Du vil ikke få en egen melding om når synfarer kommer til din eiendom, eller når synfarer er i ditt område. Hvis du ønsker å være tilstede så må du selv varsle ifra om det. Da vil du bli kontaktet av synfarer når det nærmer seg, for å avtale tidspunkt for synfaring.

Synfarer skal ikke inn i huset ditt. Synfaringen er kun en utvendig befaring, og det er ikke nødvendig at man er tilstede for dette. Eiere kan likevel melde fra om at de ønsker å være tilstede ved synfaringen, dersom de ønsker det selv.

I forbindelse med utskriving av eiendomsskatt skal eierne motta en skatteseddel. Dette skal skje innen 1. mars i det aktuelle skatteåret. Det mest vanlige er at skattesedlene sendes ut i slutten av februar i skatteåret. Årlig skatteseddel vil i en kommune normalt ikke inneholde detaljert informasjon om taksten når taksten ikke er endret fra foregående år. Av både skatteliste og skatteseddel skal følgende informasjon fremgå: Identifikasjon av skatteobjektet/eiendommen (gnr/bnr), fastsatt eiendomsskattetakst, obligatorisk reduksjon 30 % for boligeiendommer og fritidseiendommer, bruk av eventuelt bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, skattesats samt utregnet skattebeløp. Det året taksten er ny eller endret fra foregående år, vil eier også få tilsendt informasjon om hvordan den nye taksten er beregnet.

Eiendomsskatt er en objektskatt. Det er objektets markedsverdi som skal gjenspeile eiendomsskattetaksten. En etasje som ikke er fullstendig innredet vil fortsatt ha en verdi, og derfor vil den være med i beregningsgrunnlaget for eiendommens skattetakst.

Hvis eiendommens geografiske beliggenhet i kommunen har noe å si for for markedsverdien, så vil den med stor sannsynlighet ha det for eiendomsskasttetaksten også. Eiendomsskattetaksten skal gjenspeile markedsverdien eiendommen kan få ved et fritt salg ut ifra sin bruksegenskap, innretning og lokalisering. Sakkyndig nemnd benytter gjerne sonefaktor for å korrigere takstene for prisforskjeller i ulike geografiske områder i kommunen.

Dersom du har bygget nytt hus, hytte, garasje eller tilbygg etter at eiendomsskattetaksten er fastsatt, vil det være mulig å omtaksere eiendommen etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Det følger av eiendomsskatteloven § 8 A-3 annet ledd at det skal gjennomføres en ny taksering hvert 10. år. Slik at den taksten du fikk i år 1 skal i utgangspunktet stå fast de neste 10 årene. Unntaket fra denne regelen er hvis det skjer vesentlige endringer på en eiendom. Når eiendommen omtakseres, skal den verdsettes etter de samme prinsipper som gjaldt for det året skattetaksten først ble fastsatt, slik at eventuelle markedssvingninger, blir ikke tatt med i omtakseringen. Det vil først bli hensyntatt når det gjennomføres en helt nye takseringsrunde etter de 10 årene. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-3

Dersom du mener eiendomsskattetaksten på eiendommen din er for høy (overstiger antatt markedsverdi), kan du ta kontakt med kommunen for å høre om det er gjort en feil. Eiendomsskattekontoret vil som regel være behjelpelige med å avklare og forklare forholdene rundt eiendomsskattetaksten. Alternativt kan du sende inn en formell klage på eiendomsskattetaksten, der du begrunner hvorfor du synes at taksten er for høy.

Likningsverdi er i dag formuesverdi. Formuesverdien er 25% av boligens markedsverdi etter Skatteetatens og SSB sine beregninger. Det benyttes forskjellige metoder ut ifra de forskjellige myndigheters regelverk, men målet er det samme, og det er å finne markedsverdien på din eiendom, uten at man faktisk må selge den. Begge metodene prøver å ta hensyn til forsiktighetsmarginer, slik at verdien ikke overstiger faktisk markedsverdi ved fritt salg. Dersom du likevel mener at verdien er for høy, så må du benytte deg av adgangen og rettigheten til å klage. For formuesverdi er det skatteetaten det skal rettes klage mot, og for lokal eiendomsskattetakst er det kommunen det skal rettes klage mot.

Selve taksten kan man få innsyn i via skattelisten som legges ut til offentlig gjennomsyn hvert år. Det er ikke mulig å få innsyn i detaljene som ligger bak taksten siden dette er taushetsbelagt informasjon, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 3. Det er bare hjemmelshaver eller juridisk representant for denne som har rett på innsyn i takstgrunnlaget eller fohold som er tatt i betraktning ved utregning av taksten på eiendommen. Det er med andre ord ikke nok å være i ekteskap med, eller ha slektsforhold til hjemmelshaveren for å få innsyn. Dersom andre skal representere hjemmelshaver kreves det signert fullmakt fra hjemmelshaver.

Hvis bygninger på eiendommen din rives eller brennes er det viktig at kommunen blir varslet om dette, slik at eiendommen omtakseres etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Det følger av eiendomsskatteloven § 8 A-3 annet ledd at det skal gjennomføres en ny taksering hvert 10. år. Slik at den taksten du fikk i år 1 skal i utgangspunktet stå fast de neste 10 årene. Unntaket fra denne regelen er hvis bygninger rives eller blir ødelagt i brann. For at bygningene som ikke eksistrerer lengre skal bli tatt ut av eiendommens takstgrunnlag må kommunen varsles. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§8a-3

Hittil har det ikke vært mulig for skatteetaten å beregene formuesverdier på fritidsboliger etter samme prinsipper som for boliger. Selv om fritidsboligen kommer opp som et formuesgode i din skattemelding, og gjerne med en formuesverdi, blir ikke disse verdiene delt med kommunen. Skatteetaten jobber nå med et system for å kunne gi formuesgrunnlag på fritidsboliger også.

Selve taksten kan man få innsyn i via skattelisten som legges ut til offentlig gjennomsyn hvert år. Det er ikke mulig å få innsyn i detaljene som ligger bak taksten siden dette er taushetsbelagt informasjon, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 3. Da må man selv spørre naboen om det er i orden at man får se på naboens skatteseddel. Det er bare hjemmelshaver eller juridisk representant for eiendommen som har rett på innsyn i takstgrunnlaget eller fohold som er tatt i betraktning ved utregning av taksten på eiendommen. Det er med andre ord ikke nok å være i ekteskap med, eller ha slektsforhold til hjemmelshaveren for å få innsyn. Dersom andre skal representere hjemmelshaver kreves det signert fullmakt fra hjemmelshaver.

Hovedregelen er at alle eiendommer skal skattlegges for eiendomsskatt dersom kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i sin kommune. Men det finnes unntak fra skatteplikten. Eiendomsskatteloven opplister hva som skal til for at en eiendom eller bygning skal fritas. I motsetning til eiendomsskatteloven § 5, er det i § 7 kommunestyret som er myndighet over hvem de ønsker skal få fritak for eiendomsskatt. Det er viktig å bemerke at kommunestyret er ikke pliktig til å gi fritak etter § 7, og de er heller ikke pliktig til å gi fritak etter hele paragrafen. De kan velge seg ut en eller flere bokstaver å benytte. Kommunestyret avgjør som regel i forbindelse med budsjettet og eiendomsskattevedtaket om de ønsker at det skal gis fritak etter § 7, og fritaket gjelder kun for ett år av gangen. Det er mulig av kommunestyret å gi fritak det ene året, for deretter å kreve eiendomsskatt året etter. Bokstav a) Stiftelser eller institusjoner som eier eiendom, og som har allmennyttige formål kan fritas for eiendomsskatt. Dette gjelder i stor grad lag og foreninger som drives av dugnadsvirksomhet, og som ikke har formue til å betale eiendomsskatt med. Bokstav b) Historiske bygninger kan være så mangt, så her er det opp til kommunestyret å avgjøre hva som skal legges til grunn som historisk verdi. Som regel så legger de fleste kommunestyrer til grunn at det må være kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, og som har en verdi for samfunnet for øvrig. Slike vurderinger er vanlig for kommunestyret å ta når de vedtar arealplaner med bevaringsformål. Samme begrunnelse kan benyttes for slike fritak også. De fleste kommuner som gir dette fritaket bruker å gi fritak til de historiske bygnignene som er fredet av Riksantikvaren, men også til de bygningene som er regulert til bevaring i arealplan. Slike bygninger har gjerne større vedlikeholdskostnader ved seg, i tillegg til at det er begrenset med rettigheter til hva de får lov til å gjøre med dem. Bokstav c) Det er mulig å gi fritak opptil 20 år for nye boligbygninger. Denne fritaksmuligheten benyttes for det meste i dag til å stimulere til tilflytting og boligbygging i sin kommune. Bokstav d) Det er mulig å frita bygning og grunn i visse deler av kommunen. Da er det en geografisk avgrensning som kommunestyret avgjør. Ulempen med denne fritaksmuligheten er at man kan ende opp med å frita flere skatteytere, enn hva man først planlegger. For det er ikke mulig å skille på hvilken eiendommer eller bygninger innenfor den geografiske avgrensningen som skal fritas, og det vil også bli praktisk vanskelig å opprettholde dersom eiendommer både går innenfor og utenfor den geografiske avskjermingen. Bokstav e) Fritidsboliger kan fritas. Denne fritaksmuligheten kan også benyttes for å stimulere til mer fritidsboligbygging, dersom kommunestyret ønsker seg det Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§7

For å kunne få fritak etter eiendsomsskatteloven § 7 kreves det årlig søknad fra eier til kommunestyret. Ta kontakt med din kommune for å finne ut mer om hvordan du søker om fritak. Dersom din eiendom har fritak fra før, kan du også ta kontakt med kommunen for å finne ut om du må søke på nytt for neste år.

Hovedregelen er at alle eiendommer skal skattlegges for eiendomsskatt dersom kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i sin kommune. Men det finnes unntak fra skatteplikten. Eiendomsskatteloven opplister hva som skal til for at en eiendom eller bygning skal fritas. Bokstav a) Statlige eiendommer fritas for eiendomsskatt Det finnes unntak for når statlige eiendommer likevel skal skattlegges. For eksempel eiendommer som benyttes til boligformål eller kontorvirksomhet skal som regel skattlegges. Bokstav b) Jernbanen og eiendom knyttet til jernbanen er fritatt for eiendomsskatt Bokstav c) Kirker eller andre religiøse bygninger hvor man utøver sin tro eller religion er fritatt for eiendomsskatt. Det er derimot kun bygningene som benyttes til religionsutøvelse som er fritatt. Andre bygninger slik som for eksempel bedehus, menighetshus, samfunnshus etc. er ikke omfattet av fritaket. Bokstav d) Kommunale eiendommer er fritatt Siden det er kommunen som krever inn eiendomsskatten, og det er kommunen som bestemmer hva eiendomsskatten skal brukes til, og da er det ikke noe vits å betale til seg selv. Bokstav e) Andre staters legasjons- og konsulateiendommer kan fritas eiendomsskatt når de også fritar Norge for eiendomsskatt i sitt land. Bokstav f) Flyplasser og eiendom som eies av statens lufthavn fritas i samme utstrekning som for statlige samferdselforetak. Bokstav g) Helseforetakenes eiendom er fritatt så lenge det tjener allemennyttige formål. Bokstav h) Eiendommer som drives som landbruk eller skogbruk og anlegg i reindriftsnæringa er fritatt, men dette gjelder ikke for bolighuset på eiendommen. Våningshus og kårbolig på landbrukseiendommer er skattepliktig. Bokstav i) Deler av Finnmarkseiendommen som ikke er utbygd ennå er fritatt for eiendomsskatt. Bokstav j) Naturreservater og nasjonalparker uten bygninger med tomt og tomteareal er fritatt. Bokstav k) Lavproduktiv grunneiendom, gjerne utmarksområder, som er under statlig eierskap, enten direkte eller indirekte, er fritatt eiendomsskatt.

Kommunen din vil gi deg opplysninger om hvordan du skal klage i forbindelse med utskriving av eiendomsskatten. I henhold til forvaltningsloven skal en klage være skriftlig, underskrevet og det må være identifisert hva det klages på, altså hvilken eiendom og er det taksten eller noe annet du klager på. Det er ingen videre begrunnelsesplikt eller tvang til hva klagen må inneholde, men det er alltid lurt å skrive hvilket resultat man ønsker seg i forbindelse med klagebehandlingen.

Når eier klager på eiendomsskatten må eier vise til hva som klages på, altså hvilken eiendom det gjelder, og om eier klager på takst, faktainformasjon eller noe med utskrivingen. Klagen må underskrives og gjerne skriv i klagen hva ønsket endring er.

Når klagen på eiendomsskatt er sendt til kommunen vil den først bli behandlet av eiendomsskattekontoret. Eiendomsskattekontoret har ansvaret for å forberede klager på eiendomsskatt til behandling. De vil gjennomgå klagen og sjekke eventuelle faktainformasjon og bilder som ble tatt under synfaring. Litt avhengig av hva det klages på så kan det hende at eiendomsskattekontoret beslutter å synfare eiendommen på nytt for å få klarlagt saken best mulig til behandling. Dersom eiendommen skal synfares på nytt, så vil eier av eiendommen få et eget varsel om dette, og eier vil ha mulighet til å være tilstede under synfaringen. Når eiendomsskattekontoret er ferdige med sin forberedelse, skal klagen først behandles av sakkyndig nemnd som underinstans. Dersom de ikke ser at det er kommet inn nye opplysninger som medfører endring av sitt takstvedtak, eller at det kun er deler av takstvedtaket de endrer, så vil klagen sendes til klagenemnda for endelig avgjørelse. Får man fullt medhold av sakkyndig nemnd så fatter de et nytt takstvedtak, og eier får svar på klagen med opplysninger om den nye taksten, og man får ny klagerett. Dersom man ikke får fullt medhold så vil man få brev om hvordan sakkyndig nemnd har behandlet klagen før klagenemnda skal behandle klagen. Eier vil også gis rett på å uttale seg på nytt dersom eier ønsker det. Klagenemnda har også en plikt til å synfare eiendommen på nytt før de fatter vedtak i saken, med mindre det er åpenbart at det ikke er nødvendig med synfaring. Dette vil eier også få brev om. Etter at klagenemnda har behandlet klagen vil eier få svar om videre saksgang. Det er viktig å huske på at klagnemndas avgjørelse er endelig, og den kan ikke påklages videre til statsforvalteren. Neste steg videre hvis eier fortsatt er uenig i resultatet er domstolsprøving.

Eiere kan klage på takstvedtaket eller utskrivingsvedtaket. Takstvedtaket Dersom eier mener at den kommunale eiendomsskattetaksten er for høy og/eller er basert på feil faktum, kan takstvedtaket påklages innen en årlig klagefrist på seks uker etter at eiendomsskatten er utskrevet. Utskrivingsvedtaket Feil som kan knytte seg til eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak kan gjelde for eksempel bunnfradrag og obligatorisk reduksjonsfaktor for boliger og fritidseiendommer, benyttet skattesats og utregning av skatten. Utskrivingsvedtaket kan (likt som takstvedtaket) påklages innen en årlig klagefrist på seks uker etter at eiendomsskatten er utskrevet. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§5

Hvis klagen din på eiendomsskattetaksten avslås, kan du ikke klage året etter på samme forhold. Da må du klage på andre eller nye forhold.

Det er viktig å skille mellom måleverdig areal og takseringsverdig areal. Arealer kan være takseringsverdige selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksene og Norsk Standard 3940 (NS 3940). Ta kontakt med kommunen for å få mer informasjon om hvilket areal som er med i beregningen av eiendomsskatten.

Måleverdig høyde er når det er minimum 190 cm fra gulv til underkant av bærende konstruksjoner, og det er minimum 60 cm bredde der det er 190 cm høyde målt fra gulv, Måleverdig høyde er når det er minimum 190 cm fra gulv til underkant av bærende konstruksjoner, og det er minimum 60 cm bredde der det er 190 cm høyde målt fra gulv. Se figuren under.

I matrikkelen (kommunens eiendomsregister) er det fire ulike etasjetyper som registreres. Kjeller, underetasje, hovedetasje og loft. Selv om etasjen har skråtak vil den regnes som en hovedetasje hvis bredden er minimum 190 cm der hvor høyden målt fra gulvet er 190 cm. Illustrasjon hentet fra NS 3940 Kilde: https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen

Kartverket er sentral matrikkelmyndighet, og kommunen er lokal matrikkelmyndighet. For brukere som skal føre matrikkelen, kreves det godkjenning av sentral matrikkelmyndighet (Kartverket).

For å finne ut hviket areal som er tatt med i beregningen for din eiendom, må du se på skatteseddelen du har fått tilsendt fra kommunen, eller ta kontakt med kommunen. Arealet som tas med i beregningen av eiendomsskatt er i de fleste kommuner bruksareal for bygninger. I noen tilfeller tas også deler av eller hele tomtearealet med i beregningen. Beskrivelse av hva som tas med i beregningen av eiendomsskatten finner man i retningslinjer for taksering tilhørende den enkelte kommune. Det er viktig å skille mellom måleverdig areal og takseringsverdig areal. Arealer kan være takseringsverdige selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksene og Norsk Standard 3940 (NS 3940).

Arealer kan være takseringsverdige (ha en verdi) selv om de ikke er måleverdige i henhold til matrikkelinstruksen og Norsk Standard 3940 (NS 3940). Kilde: https://www.kartverket.no/eiendom/lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen

Synfarer måler opp bygningen utvendig, og trekker fra veggtykkelse, for å finne bruksarealet for bygningen. Innervegger skal inkluderes i bruksarealet. Se figuren under.

Synfarer er på eiendommen for å samle inn informasjon som sakkyndig nemnd trenger for å sette og vedta en eiendomsskattetakst på eiendommen. Oppmåling av tomtegrenser er ikke en del av synfarers oppgave. Vurdering av arealer og grenser må gjennomføres med en grensegang eller kartforretning av kommunens oppmålingsavdeling eller de som kan representere de. For større eiendommer involveres jordskifteretten for gjennomgang av grenseforløp og eventuelle servitutter på eiendommene.

Dersom man har flere teiger (bruksnummer), som til sammen utgjør en eiendom slik vi ser den fysisk i terrenget, vil kunne sammenføye disse til en teig med kun ett gårds- og bruksnummer så lenge det er samme eierforhold og rettigheter på alle teigene. Dette vil forenkle egen forvaltning av eiendommen og kommunens forvaltning av registrene. Man slipper også å motta flere eiendomsskattekrav ved å sammenføye teiger. Dette vil være fordelaktig dersom den ene teigen har en bolig og den andre har en garasje. Den teigen som boligen står på får obligatorisk reduksjonsfaktor på 30% og en skattesats på maks 4 promille. Den teigen garasjen står på vil ikke få obligatorisk reduksjonsfaktor, og promillen kan være maks 7. Det vil si at hvis disse teigene sammenføyes, vil både boligen og garasjen bli skattlagt sammen, slik at eiendommen får maks skattesats på 4, og obligatorisk reduksjonsfaktor. Kilde: https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§11

Festere av bolig- eller fritidstomter vil etter "lov om tomtefeste" stort sett ha en ensidig rett til forlengelse av festeavtalen. I disse tilfeller må fester svare for eiendomsskatten på tomten. På festeavtaler med en helt avgrenset festeperiode, som gjelder de fleste nærignstomtene vil kommunen måtte splitte opp eiendsomsskattegrunnlaget til hjemmelshaver og fester. Det må da forelegges en kontrakt som viser at kommunen må splitte grunnlaget.

Eier av eiendommen, kommunen eller Kartverket vil sitte med den rette informasjonen om festeavtaler. Noen få kommuner benytter i enkelte tilfeller bruksnummer på festetomter. Det er derfor ikke alltid entydig om hvorvidt eiendommer med bruksnummer er faste eiendommer eller festede eiendommer.

Forvaltningsloven ble gjeldende for eiendomsskattesaker fra og med skatteåret 2013, og griper inn i en del av forvaltningen som tidligere kun var relatert til Eiendomsskattelova. Likevel er Eiendomsskattelova som særlov førende foran Forvaltningsloven på enkelte områder som ved feilretting og klagebehandling. Åpne forvaltningsloven

Matrikkelloven setter krav og føringer for arbeidet med oppdateringer av bygningsdelen i Matrikkelen. Gjennom Matrikkelloven, og Kartverkets krav til kvalitet på registrerte arealer kreves det at målinger foretas i felt for registrering av bruksarealer i Matrikkelen. Åpne Matrikkelloven

eSkatt as er medlem hos KS Eiendomsskatteforum. På KS sine nettsider ligger mye viktig informasjon. Medlemmer kan hente ut dokumenter som uttalelser, veiledere og maler fra medlemsportalen. De fleste dokumenter finnes under Fag og rutiner på våre SharePoint, mens garantert siste versjoner finnes på KSE sine sider. Pålogging: e-skatt Passord: ligger i passordlista Åpne KS Eiendomsskatteforum

Siste versjon av føringsinstruksen skal alltid brukes. Åpne føringsinstruksen

Eiendomsskattelova av 1975 med forarbeider og påfølgende endringer er grunnlaget for all taksering av eiendommer for eiendomsskatt. Ut over dette kommer rettsavgjørelser, forskrifter og praksis opparbeidet gjennom lang tid. KS Eiendomsskatteforum har derfor utarbeidet veiledere som også benyttes og skal sørge for at opparbeidet praksis tas hånd om av faste rammer. Åpne eigedomsskattelova Figuren viser konsekvenser, eller hva som er med på de ulike utskrivingsalternativene etter esktl §3:

eSkatt as er medlem og har abonnement på NS 3940 gjennom Standard Norge. Åpne Standard Norge Pålogging: otto@eskatt.no Passord: ligger i passordlista Siste nedlasting er ns-3940_2023+ac_2024_no_001.pdf (2024-06-18)

Vi forvalter og forholder oss til veldig mange andre lover i takseringsprosjekter. Derfor er eSkatt as medlem og har abonnement på Lovdata. Vi forvalter: Eiendomsskattelova, Matrikkellova, Forvaltningsloven, Offentleglova, Plan- og bygningsloven, Personopplysningsloven Vi støtter oss på: Skatteloven, Skatteforvaltningsloven, Panteloven, Kommuneloven Vi forholder oss til: Eierseksjoneringsloven, Tomtefestelova, Odelslova, Konsesjonsloven, Jordlova, Sivilombudsloven, Oreigningslova, Selskapsloven, Aksjeloven, Allmennaksjeloven, Stiftelsesloven, Studentsamskipnadsloven, Samvirkelova, Foretaksregisterloven Lover vi ut over disse må ha kjennskap til: Lover som tilhører privatretten som eiere krever vurdert og at de hensyntas i forhold til, som vi stort sett må avvise

Offentleglova er en veldig viktig lov i forhold til at mest mulig informasjon skal være åpen, og at vårt samfunn skal være transparent. Vi må derfor forholde oss til denne, men også i denne sammenheng tett til både Personopplysningsloven og Skatteforvaltningsloven som setter føringer over hva som ikke er offentlig informasjon. Åpne offentleglova

REN ble etablert i 1998 for å starte arbeidet med standardisering av materiell og arbeidsmetoder i norske nettselskap. REN eies av en samling av over 60 norske nettselskaper. I dag formidler REN kunnskap og retningslinjer innen prosjektering, montasje, drift og vedlikehold gjennom REN-blader som er utviklet etter bransjens beste praksis. Ren gjennomfører FoU-prosjekter og utarbeider planbøker og kostnadskataloger for alle typer kraftnett i Norge. eSkatt as er medlem og har abonnement på REN Planbok. Åpne REN Planbok Pålogging: otto@eskatt.no Passord: ligger i passordlista Siste nedlasting er Planbok for regionnett 2014, Planbok for transmisjonsnett 2019, Planbok for distribusjonsnett 2023 (alle er siste offentlige versjoner fra REN)

eSkatt as inngår i nesten alle prosjekter databehandleravtaler. eSkatt as har tilgang til person- og adresseinformasjon gjennom kommunens fagsystemer. Databehandleravtalen omhandler GDPR, regler for lagring og sletting av data. I tilfeller det inngås avtale med kunder om utvidete kvalitetskontroller gis tilgang til uttrekk av Matrikkeldata eller data fra fagsystemene. Standard databehandleravtale (Lenke)

Telefonnummer er 901 82 375 - med ulike innvalgsmuligheter Vi har mobil bedriftsløsning fra Telenor ASA Sentralbord betjent på hverdager mellom kl. 08:00 og 16:00 ved tastevalg 1. Ansatte kontaktes som følger, i normal arbeidstid: Se firmaets kontaktinformasjon her Synfarere kan kontakte den som har vakt utenom normal arbeidstid ved å benytte tastevalg 2.

Synfarere SKAL avslutte synfaring der eiere er ufine, truende eller provoserende. Hendelsen rapporteres alltid til kommunen, ved eiendomsskattekontoret og rådmann. Særlig farlige hendelser, trakassering, rasisme eller tilsvarende SKAL meldes til politiet. I tilfeller det kan være mulig å komme i saklig dialog med eieren, kan ny synfaring med mer rutinert synfarer avtales.

Jottacloud er en trygg, enkel og Norsk skylagringsløsning med 1.7 millioner brukere. Dataene er den både kryptert og beskyttet av strenge Norske og Europeiske personvernlover. Løsningen er driftet på 100 % grønn energi! Åpne leverandørens hjemmeside (JottaCloud sammenlgnes ellers helst med den utenlandske løsningen DropBox)

TeamViewer er et internasjonalt produkt for fjernkontroll og bistand på andre digitale enheter. eSkatt har to lisenser. Disse benyttes til: Fjernhjelp til kunder Fjernhjelp til synfarer hvor vi kan gis tilgang på nettbrett til å hjelpe med: Tekniske problemer Vurderinger gjennom nettbrettets kamera på spesielle vurderinger av enkeltbygninger TeamViewer fjernhjelp fra eSkatt as kan hentes ved å klikke på symbolet (eSkatt as blir varslet om at du ønsker tilgang) TeamViewer sine hjemmesider (Lenke)

Innlogging i eSkatt sin infrastruktur gjøres med totrinnsverifikasjon gjennom brukerens identifikator og passord. Vi bennytter Microsoft Authentificator hvor brukeren må identifisere seg for å åpne Microsoft Authentificator gjennom PIN eller biometrisk tilgangskontroll.

Alle ansatte har mobiltelefon dekt gjennom arbeid. Tilkobling til trådløse nettverk SKAL SKJE gjennom egen mobiltelefon. Telenor har kontinuerlig bytting av DHCP for ekstra sikkerhet på sitt mobile nettverk. (Dette er erfart at kan medføre problemer med registrering hvor det sendes en autentiseringskode fra enkelte tilbydere.) Rent unntaksvis kan kommunale trådløsnett benyttes - men dette skal så langt som mulig unngås. Åpne/gjeste-nettverk hos kundene benyttes ikke uten at dette er helt nødvendig!

Alle ansatte skal ta datasikkerhet alvorlig. Datasikkerhet er gjentakende tema på statusmøter. Oversikt over rutinedokumenter og maler: (Lenke) Vår datapark går i hovedsak på Microsoft operativsystem. Alle PCer, mobiltelefoner og nettbrett skal til enhver tid være oppdaterte med sikkerhetspatcher på: operativsystem antivirusprogrammer brannmurer programvarer Alle skal stå på automatisk nedlasting og varsle om oppdatering. Oppdateringer skal skje så raskt som mulig, i henhold til utførende oppgaver, etter at varselet kommer. På alle PCer benyttes Microsoft defender, med antivirus og brannmur (i tillegg til brannmur på routeren) Vår nettleverandør er Clobal Connect.

Alle ansatte SKRIVER UNDER på taushetserklæringer som dekker alt av prosjekter og arbeid de kommer i berøring i forbindelse med ansettelse i eSkatt as. eSkatt har en omfattende taushetserklæring som også inneholder lovuttrekk og henvisninger. Standard omfattende taushetserklæring (Lenke) Alle ansatte har signert egen taushetserklæring med Statnett SF ut fra samfunnssikkerhetslovgivningen: Taushetserklæringee (Lenke)

Alle enheter skal ved bruk ha oppdatert operativsystem og oppdatert programvare. Dette gjelder alle enheter som er knyttet til eSkatt-kontoer, mobiltelefoner og nettbrett. Ellers skal instrukser fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet følges: NSM mobil sikkerhet (lenke)

Ved brann skal vi: Varsle Andre i nærheten Trykk inn manuell melder Brannvesen tlf. 110 Evakuere (Du er ansvarlig for din gruppe, hjelp andre) Prøve å slukke (-men ikke sett deg selv i fare!) Stenge dører og vinduer Møte på samlingsted (På Sør - og Vestsiden av bygget, Hvert firma samles på avtalt sted.) BRANNVERNLEDER / BYGNINGSANSVARLIG TAR KONTAKT MED BRANNVESENET NÅR DE KOMMER. Branninstruksen med kart finnes her (lenke)

Sikker dataoverføring og lagring er viktig. Store filer sendes på nett med en fildelingstjeneste som bruker ende-til-ende datakryptering, 2-faktor autentisering, passordbeskyttelse og virusskanning. Med Filemail sender og mottar vi store filer fra kunder og samarbeidspartnere. All overføring av store filer kan foretas uten å måtte registrere seg eller installere noe. Løsningen holder styr på hvem som har sendt filer, hvem vi har mottatt filer fra, hvem som har fått tilgang til filer du har delt, og når, og hvem som ennå ikke har svart på filforespørsler du har gjort. Det settes en maksimal lagringstid på alt fra en dag til en måned. Vi avtaler med alle kunder at vi laster ned, tester innholdet og sletter dataene straks inne på FileMail, så snart kvaliteten overføringa er verifisert i orden. Åpne kommuniksjon med eSkatt Åpne leverandørens hjemmeside

eSkatt benytter Microsoft profesjonell-lisenser.

eSkatt har kjennskap til databasestruktur og kan gjennomføre automatiske datakontroller og datavask i følgende systemer: KomTek Forvaltning (gamle KomTek) Proaktiv Cubit Norkart har stengt for muligheter til kvalitetskontroller i sitt nye system! -NOIS gjør det vanskelig i Proaktiv. Det er få kommuner som benytter Cubit. Kontroller vil kunne være: Sjekk av maksimum/minimum-takster for å avdekke klare feil Sjekk av maksimum/minimum på faktorsettinger for å avdekke klare feil Uttrekk av data for grafisk visualisering i kartløsning Datasjekk av eventuelle motsigelser mellom eiendomstyper og takstberegninger Kvalitetskontroller i KOMTEK Forvaltning ("gamle KOMTEK") (Lenke) eSkatt as har vist bedre kompetanse for analyser og avdekking av feil i KomTek-databasene enn hva Norkart har vært i stand til. Sjekk kan gjøres mot eiendomsskattekontoret i Arendal kommune (Einar Krafft Myhren)

Ansvarlig for utvikling av bygningsdelen i Matrikkelen er: Nancy Niemann Nancy.Niemann@kartverket.no Direkte dialog med utviklere skjer gjennom portalen: https://kartverket.atlassian.net/servicedesk/customer/portals Bruker er: post@eskatt.no Passord er i passordlista

Vi følger alltid kartverkets føringsinstruks, med eventuell kommunal tilleggsdel Vi benytter normalt kartverkets Matrikkelklient, og fører arealer knyttet til punkter. Flater registres ikke i kartet For alle bygninger skal korrekt informasjon registreres: Bruksareal for følgende: Boligareal (BOA) - boligarealer for i hovedsak bygningene 111-159, 162 og 163 - og eventuelle næringsbygninger med boliger Annet areal - benyttes på fritidsboliger (161) og alle andre bygninger som ikke er bolig Alternativt areal 1 - normalt garasjer, boder og vinterhager knyttet til BOA Alternativt areal 2 - normalt carporter Vi måler bruksarealer i felt Vi bruker takflatearealer som er annotert i QGis som kontroll, hvor vi kan avdekke eventuelle grove feil Vi leser av totalt areal på takflater Vi har beregnet areal der BRA ligger 30cm innenfor takflater Vi har beregnet areal der BRA ligger 50cm innenfor takflater Vi har beregnet areal der BRA ligger 80cm innenfor takflater -i tilfeller bruk av arealene til vurderinger må det kontrolleres opp mot bilder om hvorvidt det er ekstra takutstikk som må hensyntas. Brukere for matrikkelføring:

eSkatt as måles ikke i hvor mange eller få klager som kommer i prosjektene Vi måles i hvor nærme riktig takst vi kommer! Normalt ligger antall klager ett sted mellom 4 og 10% Mange av klagene er retting av faktafeil, eller politiske klager Mellom 2 og 6% vil være reelle klager på feil ved takseringen Vårt mål er å ligge nært eller under 3% *) Dersom det er veldig få klager er ofte takstene for lave, og kommunen går glipp av veldig store verdier i skattegrunnlaget. I slike tilfeller er det en for dårlig prosjektgjennomføring som medfører store tap i verdigrunnlaget som kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på. Vi vet at slike prosjekter gjennomføres, vi velger å jobbe for kvalitet i takstene. Feil på grunn av for lave takster kan vanskelig rettes opp lovlig Feil på grunn av for høye takster kan enkelt rettes opp lovlig (i verste fall kan formannskapet underkjenne takseringen) *) eSkatt as tar ikke ansvar for klagebyrde på grunn av politiske uenigheter, avgjørelser eller støy som kommer i sosiale media som følge av forhold som eSkatt ikke kan rå over! eSkatt as følger i alle prosjekter med på aktuelle Facebook-grupper som - Politiske sider for aktuelle kommuner.

eSkatt as har grunnleggende kompetanse til bruk og forvaltning i: KomTek Forvaltning (gamle KomTek) KOMTEK Eiendomsskatt/eSkatt Proaktiv Cubit Vi ber alltid om administratorrettigheter for å kunne skreddersy oppsettet til det beste for kommunene eSkatt har fem Matrikkelførere Vi kjenner Matrikkelen og føringsinstruksen inngående eSkatt as bidrar med innspill til forbedringer til bygningsdelen i Matrikkelen, forbedringer i Matrikkelklienten eSkatt as har sendt inn høringsuttalelse i forbindelse med høringen til Matrikkelen i 2023 eSkatt as SKAL til enhver tid være oppdatert på alt som gjelder Matrikkelen Vi har en ansatt som har INNGÅENDE kunnskap om Matrikkeldatabasen og gjennomfører alle tenkelige analyser som vil være til nytte i kvalitetskontroller Alle tenkelige spørringer og analyser kan gjennomføres Alle data kan kobles opp mot GIS for grafisk visualisering

I eiendomsskatteloven § 8 A-2 Verdet: (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Synfarer skal derfor vurdere om det er foretatt uregistrerte bruksendringer på bygninger eller eiendom. Avvik i forhold til registreringer i Matrikkelen varsles kommunen eSkatt as endrer ikke på bygnings- eller næringskoder uten etter avtale med kommunen Det kan foreligge standardavtaler som at registrerte uthus der funksjonen helt klart er uendret fjøs, kodes tilbake til fjøs, eller at verksteder/lager på landbrukseiendommer automatisk endres til kode 249: Annen landbruksbygning

eSkatt med sine synfarer og prosjektdeltakere er kommunens ansikt utad Derfor skal vi: Opptrede høflig og med respekt overfor alle vi møter Møte eiere som blide og hyggelige representanter Svare saklig på spørsmål Veilede eiere og innbyggere der det er nødvendig Tilstrebe å skaffe svar der det ikke kan gjøres på stående fot eSkatt sine ressurser skal alltid opptre respektfulle, hyggelige og hjelpsomme (et smil blir helst møtt med et smil)

Alle prosjekter SKAL evalueres, minst etter ferdigstillelse Gjennom ukentlige statusmøter er det normalt en gjennomgående evaluering hver uke (faste fredagsmøter kl. 10:00-11:30) Erfaringer tas hensyn til i nye prosjekter Gode erfaringer og forbedringer implementeres fortløpende Dårlige eller negativer erfaringer SKAL vurderes og eventuelle prosedyrer justeres for å rette opp i disse Ansvarlige er prosjektleder og HMS-ansvarlig sammen med daglig leder Evalueringsskjemaer: Løse utfordringer for fremtidige prosjketer: Skjema (Lenke) Internevaluering: Skjema (Lenke) Kundeevaluering: Skjema (Lenke) Synfarerevaluering: Skjema (Lenke)

Gjennom prosjkter gjennomøres mange dataspørringer Et stort utvalg av standardspørringer som kan gjøres gjennom KomTek, eller i uttrekk av databaser fra KomTek og Matrikkelen kan: Finnes her (Lenke) (Tilgang kun for eSkatts ansatte) Spørringer for å hente ut data, sette opp layout og tilsvarende i QGis: Finnes her (Lenke) (Tilgang kun for eSkatts ansatte)

ALLE bilder gjennomgås av kyndige tilsatte på kontoret Dårlige bilder vurderes erstattet med ny synfaring ALLE målinger av bruksarealer i felt vurderes opp mot bilder Ved mistanke til feil eller avvik KAN synfarer beordres ut for å rette opp målinger

Prosedyre å følge ved Matrikkelføringen: Velg fanen bygning Kopier bygningsnummer Lim inn dette og trykk <Enter> eller [Søk] Dersom det er gjennomført flere tiltak på bygningen, sjekk status på disse Dersom de har Igangsettingstillatelse eller Rammetillatelse – bilder må vurderes om hvorvidt tiltaket er ferdigstilt Dersom det er ferdigstilt, så velg å sette Igangsettingstillatelse til Tatt i bruk – FØR du begynner å registrere arealer Dersom det er Rammetillatelse som er ferdigstilt – varsle kommunen Rediger eller legg til arealer Garasjer, boder eller vinterhager registreres som Atl1 Carport registreres som Alt2 Alt1 INNGÅR skal også være del i samlet BRA !! Alt2 inngår IKKE i samlet BRA For boliger og fritidsboliger: Totalt BRA står nederst på siden – dette MÅ huskes, for det skal føres i bruksenheten Gå til registrer bruksenhet Skriv inn areal på bruksenheten Sett inn kjøkken Sett rett etasje Sett inn rett løpenummer (her kan det være når det er flere bygninger at en må øke dette – varsel kommer ved lagring om det er kollisjon) Sett rett næringsgruppe: Boliger og 162 og 163 har næringsgruppe bolig Hytter og andre bygninger på 100-serien har næringsgruppe «Annet enn næring» (Shortkey = Y) Alle andre bygninger skal ha næringskode ut fra hva som drives på eiendommen Fjern hake for ufullstendig areal Velg grunn til endring Skriv inn referansekode (eks: ES2024) Dersom det skal etterregistrers ny bygning må også punkt for bygningen plassers inne i bygningsflaten. Lærignsvideo: (Lenke)

Boliger og fritidsboliger med manglende kjøkkenkode Sjekk på at boliger har arealene registrert som BRA bolig, og at fritidsboliger har arealene registrert som BRA annet Sjekk om det er samsvar mellom areal i samlet BRA for boliger og fritidsboliger, og samsvar med samlet areal for bruksenheter Sjekk at boliger og fritidsboliger har registrert kjøkkenkoder Sjekke at alle bygninger har registrert næringsgruppe i Matrikkelen Sjekke at der er samsvar mellom næringsgruppe i Matrikkelen og bygningstype, 111 - 159, 162 og 163 skal ha "Bolig", 161, 181-183 skal ha "Annet enn bolig" Sjekke hvilke andre bygninger som har boligareal, verifiser om disse er korrekt registrert Sjekk på hvilke eiendommer som har bygginger under 15 kvadratmeter som ikke skal ha takst, mellom Matrikkelen og forvaltningssystemet Sjekk på om loftsetasjer er registrert større enn 1/3 av hovedetasje, i tilfelle - sjekke bilder og eventuelt rette i Matrikkelen Sjekke at ingen bygninger som er synfarte er registrert med haken for ufullstendig areal lenger Eiendommer og bygninger med endringer gjennomført gjennom prosjektet

Sjekke og avdekke takflater som ikke er registrerte med punkt i Matrikkelen - flatene skal oppsøkes på eiendommer som synfares, verifiseres og eventuelt føres i Matrikkelen Lag punkter som legges til i QGis/Mergin så at synfarer har med informasjon i felt som ikke kan tas med i kommunens fagsystemet Kontrollere fullstendighet i Matrikkel (backup av lokal Matrikkel) Be kommuner om å gjennomføre synkronisering av Matrikkeldata i eldre versjoner av fagsystemer

eSkatt as har egen avtale, med egen brukerpålogging, om tilgang til alle data fra GeoNorge. Avtalen inneholder også en forhandleravtale på vegne av Digitalt Norge-partene. Dataene som vi laster ned benyttes KUN i prosjekter for Norge Digitalt-medlemmer (kommuner, Telenor, Vegdirektoratet og andre) Kartdataene benyttes for å kvalitetsheve og sikre gjennomføringen av prosjekter gjennom: Tilrettelegge kart i områder uten mobildekning Alternativ registreringsmulighet i felt uten mobildekning Økt kvalitet på arbeidet med at all føring kanskje digitalt uavhengig av mobildekning der andre systemer ikke er tilfredsstillende (Alle data overføres til kommunens fagsystem så snart som mulig etter innsamling og forvaltes i dette videre) Bruker: XSK_1005111_SATOTT PW: ligger i passordlista Vi benytter QGis, hvor vi laster ned FGDB-filer for aktuelle kommuner fra GeoNorge. Vi benytter Kartverket sin programvare fo rmassivnedlasting. QGis settes opp, og tilpasses dataoverføringer til både Mergin og QField. Begge systemer håndterer samme prosjektoppsettet. Veileder (Lenke)

eSkatt as har egen sentralbordløsning hvor hjemmelshavere/eiere av eiendommer som skal takseres kan melde inn informasjon om eiendommer eller melde ønske om deltakelse. Telefon: 901 82 375 - innvalg 1 Eiere varsles om synfaring, enten via brev eller informasjonsbrosjyrer gjennom SvarUT. Maler som tilpasses kundene: Hjemmelshavere/eiere kan også stille faglige spørsmål og få grundig veiledning av våre faglig sterke medarbeidere. I tillegg har eSkatt as en egen side hvor faglig faktabasert informasjon er lett tilgjengelig. Her kan det finnes svar på de aller fleste spørsmål som eiere sitter med. Flere kommuner henviser til vår lett forståelige og tilgjengelige fagside. Fagsiden (Lenke) Vi har i tillegg et skjema hvor vi fører inn telefonhenvendelser, med spørsmål og våre svar/opplysninger som vi gir tilbake til den som henvender seg til oss. Henvendelsene vil i tillegg bli registrerte i sin helhet i kommunens fagsystem. Skjemaet vil i tillegg overleveres kommunen ved prosjektavslutningen. Mal for påmeldingsskjema (Lenke). Dialog i telefon Eiere skal alltid møtes med en høflig og blid tone Eier skal alltid respekteres Samtaler skrives ned, og arkiveres i regneark, og i tillegg i kommunens fagsystem så at synfarer får tilgang til all dialog ute på eiendommen Vi gir råd og anbefalinger som er til det beste for eier (eksempel sammenføye nærliggende eiendommer) Skriftlig dialog Eiere oppfordres til å kontakte eSkatt as med informasjon gjennom e-post til adressen <kommunenavn>@eskatt.no - noe som sikrer dokumentasjon av alle henvendelser. Eiere skal tiltales høflig også gjennom skriftlig kommunikasjon All dialog arkiveres i regneark, samt at alt legges inn i kommunens fagsystem så at synfarer har informasjon ute på eiendommen Møte på eiendommen Eiere skal alltid møtes med en høflig og blid tone Et smil fremkaller som regel smil tilbake Synfarer SKAL alltid sjekke om det kan være folk hjemme, så ta kontakt og presentere seg og oppdraget FØR synfaringen gjennomføres Dersom eier nekter tilgang til eiendommen avbrytes synfaringen, kommunen varsles Dersom eier er hissig eller vanskelig gjøres ny avtale om synfaring av annen mer rutinert synfarer

Vi har mobil bedriftsløsning fra Telenor ASA Sentralbord 901 82 375 er betjent på hverdager mellom kl 08:00 og 16:00 ved tastevalg 1. Ansatte kontaktes som følger: Se firmaets kontaktinformasjon her Informasjon og påmeldinger til synfaringer fra eiere mottas enten på epost <kommunenavn>@eskatt.no Eller via vårt sentralbord 901 82 375 - innvalg 1 Alle henvendelser registreres i eget registreringsskjema for hvert prosjekt. Alle henvendelser overføres og registreres i kommunenes fagsystem, så at synfarer har tilgang på all informasjon ved synfaring Ved endt prosjekt overføres all epost og base for registrerte henvendelser til kunden. Alle data samlet gjennom prosjektet er kundens eiendom!

eSkatt oppretter en intern prosjektorganisasjon Organiseringen avtales i samråd med kunde (se prosjektorganisasjon - eksempel på prosjektorganisasjon Lenke) eSkatt as oppretter egen epostadresse for prosjektene <kommunenavn>@eskatt.no eSkatt besvarer alle henvendelser på vegne av kunden Alle eposter overføres til kunden som Microsoft PST-fil etter endt prosjekt Teams og SharePoint settes opp med tilgang for kundens aktuelle ressurser All prosjektrelatert informasjon vil kunne nås gjennom hele prosjektperioden Når prosjektet er over kopieres alle dokumenter ut, pakkes i en zip-fil og oversendes kunden gjennom FileMail ALL dokumentasjon er kundens eiendom

eSkatt har egne opplegg for informasjonsmøter i ulike fora. Vi har veldig gode erfaringer ved å opptre med full åpenhet om våre prosjekter, metoder og hva innbyggerne kan forvente etter endt prosjekt. Politikere (kommunestyre/formannskap) Eksempel på presentasjon i Meløy (Lenke) Kommune-TV i Aure kommune (Lenke) -innslag nummer 2. Innbyggere Eksempel på presentasjon i Meløy (Lenke) Næringsforeninger Eksempel på presentasjon i Meløy (Lenke)

eSkatt as lager informasjonsskriv til kommuner hvor dette er del av prosjektet. Eksempel på informasjonsbrosjyre i Meløy (Lenke) God dialog med media skaper alltid positive ringvirkninger og prosjektene kan ofte gjennomføres med mindre støy. Eksempel på presseomtale i Elverum (9. juni 2016) (Lenke)

eSkatt sine ressurser skal alltid opptre respektfulle, hyggelige og hjelpsomme (et smil blir helst møtt med et smil) eSkatt med sine synfarer og prosjektdeltakere er kommunens ansikt utad Derfor skal vi: Opptrede høflig og med respekt overfor alle vi møter Møte eiere som blide og hyggelige representanter Svare saklig på spørsmål Veilede eiere og innbyggere der det er nødvendig Tilstrebe å skaffe svar der det ikke kan gjøres på stående fot

eSkatt as har et godt utarbeidet opplæringsmateriell Alle kurs spesialtilpasses de aktuelle kommunene og deres lokale forhold. Kurs for nemnder og administrasjon er bygd opp som dette: eksempel på kursmateriell Meløy kommune (Lenke) KURS AV NEMNDER OG ADMINISTRASJON eSkatt as har egne kurs for nemnder og administrasjon som vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på. I kurset som varer ca. seks-sju timer går vi gjennom: Om takseringsprosjektet – Taksering i kommunen Roller vi møter i takseringa Kommunestyret Formannskapet Takstnemnd / Sakkyndig nemnd - eierskap Klage-/ankenemnd / Sakkyndig klagenemnd Synfarerne Eiendomsskattekontoret Hjemmelshaverne Staten og Skatteetaten Media Hjemmelshaverne og krav til likebehandling Eiendomsskatteloven og taksering Andre lover vi må forholde oss til Metoden kommunen har valgt å benytte Kommunens vedtekter og gjeldende rammer og retningslinjer – eventuelt første utkast til nye rammer og retningslinjer Verdinivået og gjennomgang av beregninger og vurderinger av sjablongverdier Opplegg for kommunikasjon Plan for framdrift og gjennomføring Kurset legger også grunnlaget for samarbeidet med nemnda ved fastsettelse av første versjon av retningslinjene. Kunnskapen som opparbeides gjennom kurset er essensiell ved fastsettelsen av disse, og for at nemnda skal ha tilstrekkelig eierforhold til sitt arbeide. KOMPLEKSE ANLEGG eSkatt har et egne kurs for nemnder og administrasjoner i taksering av store og komplekse anlegg (herunder store næringseiendommer, flytende anlegg i sjø, kraftnett etc.). Disse kursene tar som regel 3-4 timer, og vi går igjennom emner som substans- / teknisk verdi, avkastningsverdier, leieverdier etc. Vi tar opp hva lovverket sier om taksering av slike anlegg, hvordan takseringen og synfaringen foregår i praksis, hvilket grunnlag / data som blir samlet inn og hva slags rapporter vi utarbeider (og/eller bør være) som grunnlag for nemda (med et entydig og godt dokumentert takstforslag).

Timeregistreringer gjøres fortløpende i Wrike. Det skal skrives inn korte kommentarer på hva arbeidets art er. Timeregistreringer i løpende arbeider gjøres i halve timer. Timeregistreringer for ad-hock arbeid gjøres i hele timer, da det alltid vil være krav til å avslutte og starte opp også i andre prosjekter når en bytter mellom det en holder på med. Uttrekk fra timeføringen vil for timebestilte arbeider oversendes kunden.

Kontrakt utarbeides snarest mulig etter tildeling og karensfrists utløp Kontrakten signeres av kunden og daglig leder/styreleder i eSkatt as Kontraktskriving foretas primært ut fra følgende fremgangsmåte: Hvordan skrive kontrakter (Lenke) Fortrinnsvis benyttes Statens standardavtaler ved inngåelse av kontrakt: SSA (Lenke) Grunnleggende dokumentasjon fra Metier-kurs (tilgjengelig kun for eSkatts ansatte): Leksjon 01 - Introduksjon.pdf Leksjon 02 - Prosjekter og kontrakter.pdf Leksjon 03 - Kontraktstrategi.pdf Leksjon 04 - Kontraktsprosessen.pdf Leksjon 05 - Krav til kontrakten.pdf Leksjon 06 - Kontraktsdokumenter.pdf Leksjon 07 - Kontraktstyper.pdf Leksjon 08 - Forhandlinger.pdf Leksjon 09 - Kontraktsadministrasjon.pdf Leksjon 10 - Endringer.pdf Leksjon 11 - Konflikter.pdf Leksjon 12 - Avslutning.pdf

Tilbud forsøkes å skrives i henhold til kommunens oppbygging i forespørselen Tilbudene signeres av daglig leder eller styreleder Tilbudene skal vedlegges: Datert tilbudsbrev signert av daglig leder/styreleder Priser som etterspurt i forespørselen Firmaattest - nyere enn seks måneder før innsending Skatteattest - nyere enn seks måneder før innsending Kreditrating fra Dun & Bradstreet (tidl. BisNode) - nyere enn seks måneder før innsending Tilbudene består av: Løsningsbeskrivelser - eSkatt deler normalt opp i grundige dokumenter som følger: Generell: del som beskriver gjennomføringen av: Synfaring Dokumentasjon i felt Bildedokumentasjon Måling i henhold til Matrikkelinstruks, NS 3940 og Matrikkelloven Kvalitetssikring ved føring i kommunens fagsystemer Fremdrift: beskriver milepæler og beskriver fremdriften, med gant-diagram (Lenke til veilelder Gant), Hvordan bruke Wrike ved tilbudsskiving (Lenke) Bolig/Fritid: beskriver særlige metoder for taksering av bolig-, fritids-, og boligdel på landbrukseiendommer Næring: beskriver taksering av: Næringseiendommer Anlegg som kraftnett Oppdrettsanlegg Vindkraftverk Massetak/gruver Kvalitetsbekreftelser: Referanselister: kunder etterspør normalt oversikt og kontaktinformasjon på 3-5 prosjekter de siste tre år Komplett referanseliste: eSkatt oppgir prosjektoversikter på langt flere prosjekter, med kontaktinformasjon. Listene er mest mulig komplette - ingen prosjekter er utelatt med hensikt for å unndra eventuelle utfordrende gjennomføringer Organisasjonskart: inkluderer også planlagt/anbefalt prosjektorganisasjon hos eSkatt as CV-er: CV-er levere på alt nøkkelpersonell

Sjekklister FØR oppstart av prosjketer KS FØR prosjekt - KOMTEK.docx KS FØR prosjekt - MATRIKKEL.docx KS FØR prosjekt - NETTBRETT.docx KS FØR prosjekt - PROAKTIV.docx KS FØR prosjekt - QGIS.docx Installasjon til Android nettbrett.docx Installasjon av iPad - Proaktiv.docx Sjekklister ved ansettelser Taushetserklæringer signeres av ALLE som jobber for eSkatt: Standard taushetserklæring (Lenke) Faste ansatte Standard arbeidsavtale Taushetserklæring Statnett SF Prosjektansettelser Rutinebeskrivelse for ansettelse av lokale synfarere.docx Hvordan ansette synfarere fra nav.no.docx Stillingsannonse.docx Standardspørsmål for intervjuliste.docx Standard arbeidsavtale-.docx Prosjektansatte tilbys god akkord-lønn, med krav om feilfri levering. Der akkord IKKE kan nås på grunn av utenforstående forhold, spredt bebyggelse, utmark etc. tilbys ansatte høyere minstelønn enn hva NAV tilbyr i dagpenger (ca. fem tusen kroner høyere månedslønn) Sjekklister for feltarbeid Før oppstart i felt Rutine_tilrettelegging-for-feltarbeid.docx Opplæring_synfaring.pptx Risikomatrise_feltarbeid.docx Risikoinstruks_feltarbeid.docx Arbeid i felt Praktisk_feltarbeid.docx Praktisk_feltarbeid_bilder.pdf Praktisk_feltarbeid_ny metode.docx Rutine_Cubit-synfaring.docx ISY ProAktiv Mobil Befaring.pdf Egenmeldingsskjema.dotx KJØREBOK.xltx REISEREGNING.xltx UTLEGG.xltx KJØREBOK-TIMER-INNLEIE.xltx Etter feltarbeid Mal_referanse_synfarer.docx Nedlasting og sortering av bilder etter felt.docx

Prosjekter offentliggjøres som regel på DOFFIN (klikk for å gå til søk) I spesielle tilfeller kan det komme direktehenvendelser fra enkelte kommuner. Dette gjelder helt prosjekter som går under laveste terskelverdi, noen ganger der kommuner vil invitere et minimum tre tilbyder i henhold til terskelverdi to.

eSkatt as kan gjennom- og i etterkant av prosjektet utarbeide forvaltningsprosedyrer som vil gjelde for kommunen, om dette skulle være formålstjenlig. Forvaltningsprosedyrene vil tilpasses de retningslinjer og prosesser som Sakkyndig nemnd legger føringer for gjennom prosjektet. Vi vil inkludere deler av brukerdokumentasjonen fra forvaltningssystemene, som KOMTEK/ISY ProAktiv og Kartverkets Matrikkelklient i prosedyrene, samt dokumentasjonen som vi utarbeider for gjennomføringen. I tillegg vil eventuelle tilpasninger i Kartverkets Matrikkelføringsinstruks bli dokumenterte og lagt til for å dekke eventuelle spesialtilfeller som måtte passe kommunen. Ellers vil typiske punkter som listet under være deler i en forvaltningsinstruks, med detaljerte beskrivelser under hvert punkt. ÅRLIGE KOMMUNESTYREVEDTAK FORVALTNING AV EIENDOMSSKATT GRUNNLAG FOR POLITISKE BESLUTNINGER Beslutningsgrunnlag for skattevedtak Vedtak om bruk av bunnfradrag og vedtak om skattesats Vedtak om fritak i henhold til § 7 i Eigedomsskattelova Vedtak om endring av skattesone Vedtak i formannskapet om evt. klage på takst GRUNNLAG FOR TAKSERING AV ENKELTEIENDOMMER Identifisering/utvalg Metode Spesialtilfelle 1: Seksjonerte eiendommer Spesialtilfelle 2: Eiendommer med blanda bruk VEDTAK AV TAKSTER Utskrift av forslag til takster Kontroll og revisjon Behandling og vedtak av takster OFFENTLIG ETTERSYN Utlegging av skattelister Utsending av melding om takst og skatt og skatteseddel Håndtering av klager KLAGEBEHANDLING Metode for klagebehandling Arbeidsprosedyrer FEILHÅNDTERING Feil som oppdages innen klagefristens utløp Feil som oppdages etter klagefristens utløp Feil på eiendommer med boligverdi

eSkatt as har eget velutprøvd kurs for synfarere som vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på. I kurset som går over tre dager, ca. seks-sju timer hver dag, går vi gjennom: Agenda/Innhold - våre synfarerkurs følger gjerne lista under: Dag 1 Om takseringsprosjektet – Taksering i kommunen Metoden kommunen har valgt å benytte Retningslinjer Eiendomsskatteloven og taksering Andre lover vi må forholde oss til Kommunens vedtekter og gjeldende rammer og retningslinjer Gjennomgang av måleregler og vurderinger Opplæring i teknisk utstyr Synfaring – faktainformasjon og vurderinger i felt (alle samlet ute) Oppsummering og spørsmål Dag 2 Repetisjon, oppsummering og spørsmål Roller vi møter i takseringa Kommunestyret Formannskapet Takstnemnd/Sakkyndig nemnd Klage-/ankenemnd/Sakkyndig klagenemnd Synfarerne Eiendomsskattekontoret Hjemmelshaverne Staten og Skatteetaten Media Hjemmelshaverne og krav til likebehandling Forberedelser til synfaring Synfaring (alle samlet ute) Oppsummering og spørsmål Dag 3 Repetisjon og spørsmål Kalibrering før feltarbeidet begynner Synfaring (to og to) Kalibrering og diskusjon rundt arbeidet Klargjøring til selvstendig arbeid Oppsummering og spørsmål Dag 4 og utover gjennom hele prosjektet Jevnlig møter rundt takseringa, som kalibreringer, gjerne gjennom videomøter og oppfølging over telefon. Vi har eget innvalgsnummer til den som har «synfarervakt» i firmaet. Nummeret er alltid betjent.

Nesten alle prosjekter prosjektorganiseres etter matrisemodellen. Mindre prosjekter hvor det kun er en ressurs medfører at samme person gjerne bekler alle roller i prosjketeet hos oss. eSkatt har tre utdannede prosjektledere Vi har sterk kompetanse på prosjektledelse ved tre erfarne utdannede prosjektledere og to som har prosjektledererfaringer fra tidligere. Sertifikatoversikt (Lenke) Vi vil derfor alltid ha: Prosjektleder: har ansvaret for gjennomføringen, kontaktpunkt med kommunens ressurser og nemnder Assisterende prosjektleder Produksjonsleder: sørger for tilrettelegging av synfaringslister, arbeidsfordeling på føringer i fagsystemene Matrikkelen, KOMTEK/Proaktiv/Cubit Ansvarlig for HMS og kvalitetssikring Prosjektdeltakere: synfarere og taksatorer (I mindre prosjekter kan samme person bekle flere av rollene) Kompetanse og standard oppgaver beskrives i vår virksomhets-/organisasjonsplan (Lenke)

Anlegg er å betrakte som næringseiendommer i eiendsomsskatteloven. Det er flere av eiendsomstypene som ikke omsettes i åpent marked, og verdifastsettelsen følger som regel da Esktl § 8 A-2 (1) -andre punktum "Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum." I anlegg som normalt takseres etter teknisk vedi inngår normalt: Kraftnett Vindmølleparker Flytende oppdrettsanlegg i sjø Verdinedskrivinger gjøres lineært over anleggenes planlagte/prosjekterte levetid. Det er for alle typer anlegg forventet en viss restverdi dersom elementene ikke er skiftet ut etter forventet levetid. Rammen for metodene er satt i Statnett II-dommen fra Høyesterett (Lenke) HR-2017-1258-A – UTV-2017-1447 Taksering av kraftnett gjøres etter KS Eiendomsskatteforum sin veileder (Lenke) Følgende kostnadskataloger benyttes: Distribusjonsnett 2023 (Lenke) Regionnett 2014 (Lenke) Transmisjonsnett 2019 (Lenke) I tillegg må det i en del tilfeller etterspørres egne priser, som på transformatorer og transformatorstasjoner i region- og distribusjonsnett. Det er to norske leverandører, Møretrafo og Norsk Transformator som i hovedsak leverer. For Statnett vil SVC-anlegg, en del reaktorer etterspørres informasjon om. Dette på grunn av nødvendig hemmelighold av priser i et veldig snevert marked. Taksering av vindmølleparker skjer nesten utelukkende etter investert kapital, indeksert i henhold til SSB sine prisindekser på bygging av veianlegg. Verdier skrives ned lineært over 20 eller 25 år, alt etter prosjektert levetid. Det ventes i alle tilfeller minst fem års planleggingstid fra oppstart til nytt anlegg er i drift. Derfor vil det alltid legges til fem år når det er passert 20 eller 25 år og avvikling ikke er påbegynt. Taksering av flytende oppdrettsanlegg i sjø skjer etter vurderinger av gjenanskaffelsesverdier av anleggselementer på oppdrettsanleggene. eSkatt as har utviklet en takseringsportal på nett (Lenke) hvor eiere bes om å registrere sine eiendeler på oppdrettsanleggene. Utprøving av løsningen kan gjøres ved å logge på med: Bruker: test@eskatt.no Passord: Testbruker Vi takserer i henhold til metode beskrevet i vår takseringsmodell (Lenke)

Ved ankomst skal det skaffes et overblikk av eiendom med bygninger Synfarer oppsøker beboere og presenterer seg og oppgaven som skal utføres (Dersom Mergin benyttes - ta skjermdump) Synfarer fotograferer (avhengig av avtale med kunde) et oversiktsbilde av eiendom/bygninger, utsikt Synfarer fotograferer aktuell bygning (Gjennom å gå rundt kan oppmåling planlegges) Mål opp bruksareal av bygning, ALT areal innenfor yttervegg, også utvendige boder Vurder om det må måles for hver etasje spesifikt Dersom areal av øverste etasje er større enn 1/3 av hovedetasje, vurder om det da er hovedetasje eller loft Registrer arealene inn i skjema på nettbrett (besiktigerapplikasjoner) Sikre at alle bilder er kommet med Sikre at alle mål er gjennomført Sikre at alle data blir lagret Sørg for at avtalen/eiendommen registreres som ferdig synfart

Reiser foretas på den mest prisgunstige måten. Alternativer til bruk av privatbil kan være: Tog: Billett bestilles av den som skal ut og reise. Fly: Billett bestilles av den som har tilgang til firmaets konto på SAS

Taksering skjer ut fra prinisppet om fremtidig avkastningsverdi på gjenstående masser. Metoden for verdsettelsen er diktert av Skattedirektoratets brev fra 10. mai 1983. Takster utarbeides på grunnlag av: Årlig uttak (i tonn eller fastkubikkmasse) Tonnøre (enhetspris til gruneier per tonn eller fastkubikkmasse) Gjenværende produksjonstid eller informasjon om konsesjon Ved taksering av masser skal slegg og ubrukelige masser trekkes ut, og verdisettes til null. Dette kommer også av Hålogaland lagmannsrett – Dom vedrørende verdifastsettelse av Rana Gruber, LH-2015-32248 – UTV-2015-1674 (Lenke) Beregninger leveres i følgende skjema (Lenke) Kapitalisering er av Skattedirektoratet bestemt å følge modellen:

Boliger, fritidsboliger og boligdel på landbrukseiendommer - samt garasjer, anneks, uthus, naust og enklere bygninger på disse eiendommer eller på annen fast eiendomm takseres i henhold KS Eiendomsskatteforum sin veileder (Lenke) Metodene innebærer at det utarbeides sjablongpriser på de ulike bygningstypene. Omsetningsdata kjøpes fra nasjonal tilbyder, som Ambita AS. https://www.ambita.com/ Data filtreres og informasjon om såkalte "frie" salg hentes ut og benyttes i en regresjonsanalyse. Programvaren Past (utviket av Universitetet i Oslo) benyttes. eSkatt as utarbeider alltid analyser for å finne mest mulig rette sjablongverdiene. eSkatt as utarbeider alltid rapporter med metodebeskrivelser, som også gir andre mulighet er til å etterprøve både metoder og resultater på våre utregnede sjablonger. I tillegg benyttes føldende portaler for kontroller og vurderinger av enkeltverdier av boligeiendommer. BOLIG Alle de tre først nevnte gir muligheter for å hente ut reelle omsetningsverdier på salg, og verdistimater/stipulerte verdier på andre boliger. Hjemla gir også oversikt over gjennomsnittlige kvadratmeterpriser i aktuelle områder. Hjemla eSkatt as har løpende abonnement på Hjemla. Hjemla gir tilgang til oppslag i alle salgsprospekter, også historiske. https://www.hjemla.no/ Eiendomsverdi https://home.eiendomsverdi.no/ Finn Har oversikt over omsatte boliger, det er mulig å søke opp aktuelle boligannonser. https://www.finn.no/ SSB/Norges bank Prisindeks for brukte boliger: https://www.ssb.no/statbank/table/07221 Prisindeks for nye boliger: https://www.ssb.no/statbank/table/11386

Aktuell operasjonssentral hos politiet varsles om at synfaring gjennomføres i forkant av oppstart Politiet informeres om: Periode Tidspunkter på dagen Bekledning (synlighetsklær, ID-kort) Hvordan oppdraget gjennomføres (oppmåling av arealer på bygninger med lasermåler, fotografering av bygninger og eiendom, eventuelt utsikt) Bruk telefonnummer 02800 - så blir samtalen satt til nærmeste operasjonssentral.

Bruk av båt kan gjøres av kyndig person, regler følges - og så i henhold til båtførerbevis. All ferdsel i båt skal skje hensynsfullt. Fugler og dyr skal ikke skremmes unødvendig. I mindre båter skal alltid: Redningsvest være på og benyttes Synfarer sitte på anvist plass under fart

Synfaring: Ved synfaring kontaktes i de fleste tilfeller eier. I alle tilfeller hvor det er drift, og synlighetsklær er påkrevd skal eier eller andre representanter på eiendommen kontaktes i forkant av feltarbeidet. Det er forbudt å gå inn på eiendommer hvor det kreves annen form for beskyttelsesutstyr enn synlighetsklær uten å ha annet nødvendig utstyr. Næringseiendommer takseres fortrinnsvis etter leieverdimetoden. Metoden støttes og foretrekkes også av KS Eiendomsskatteforum. KS Eiendomsskatteforum sin veileder (Lenke) Finne antatte leiepriser og priskonjunkturer: Norion (Lenke) til markedsrapporter DNB Markets (Lenke) til næringsportalen (DNB har pålogging med post@eskatt.no, passord finnes i passordlista.) SSB sine data, kalkulatorer og tabeller Konjungturtendenser (Lenke) Konsumprisindeks (Lenke) Byggekostnadsindeks for veganlegg (Lenke) Prisindeks for brukte boliger (Lenke) Prisindeks for nye boliger (Lenke) Prinsindeks for utleie av nærignseiendommer (Lenke) Skatteetatens beregningsmodell for formuesverdi av næringseiendom Skatteetatens kalkulator (Lenke) for å beregne verdi på ikke utleid eiendom. Norges Bank har tabeller for renter Rentekalkulator, kortsiktige 3-måneders rente og på langsiktige 10-årige statsobligasjoner (Lenke) I tillegg har Norges bank i juni 2022 gitt ut et skriv om hvordan en kan betrakte Nærignsmarkedet (Lenke) Ved bruk av kapitaliseringsberegninger for beregning av verdi av næringseiendommer benyttes risikoberegninger hvor følgende risikoer inngår: Realrente (Nominell rente – inflasjon) Renterisiko (Risiko for fremtidige renteendringer) Objektrisiko (Risiko ved investering i fast eiendom) Markedsrisiko (Risiko i leieavtaler / leiepriser) Bygningsrisiko (Tilstand, kurans, attraktivitet) Metodebeskrivelse av metodikk for taksering av næringseiendommer (Lenke) I tilfeller der eiendommer ikke kan takseres etter standardprinsipper skal teknisk verdi benyttes. Da benyttes Finans Norge (FNO) sine sjablonger for teknisk verdi av nye bygninger (Lenke) (eSkatt har tilgjengelig alle tabeller FNO har gitt ut fra 2010 og til i dag) Utregning av Realsrente: Realrente er den reelle avkastningen, dvs. avkastningen justert for inflasjon. I takseringssammenheng brukes en forenklet definisjon av realrente, den er differansen mellom renten på langsiktige statsobligasjoner og inflasjon. Denne forenklingen kan brukes her i landet hvor rentenivået er forholdsvis lavt og likeledes inflasjonen. Den riktige definisjonen ser slik ut: Realrente = (Nominell rente – Inflasjon)/(1 + Inflasjon/100) Hvis rente er 4,5 % og inflasjonen til 2,5 %, vil realrenten bli: 2,0/1,025 = 1,95 i motsetning til 2,0 %. Vi ser altså at matematikken og teorien, kun gir helt marginale og uinteressante utsalg fra praktisk anvendelse. Smarte Penger - utviklingen av realrenten (Lenke)

Dersom det må kjøres inn mot rabatt eller vegg skal det alltid rygges på plass, så at en alltid kjører fremover ut fra parkeringsplassen.

Leie av bil gjøres med aktuelt selskap av den som trenger leiebil. Foretrukket selskap er Sixt AS - som vi har en gunstig firmaavtale med. eSkatt as har egen leiebilavtale med Sixt, som særlig er inngått med tanke på uttak av EL-biler. Kundenummer/avtalenummer (KDNR) er: 19331167 Passord: Ligger i passordlista Husk å ha flightnummer og ankomsttid/avreisetid tilgjengelig når dere bestiller bil på flyplasser. SIXT tilbyr: Leie av personbil og varebil på alle våre stasjoner i Norge. I prisene er fri kilometer, skade- og tyveriforsikring og mva inkl. Bruk av avtalen forutsetter tilgjengelighet og den er forbeholdt de ansatte i firmaet. Den ansatte må være tilstede ved utlevering av bilen. Avtalen kan ikke benyttes til private leier i høysesong som følge av nye skatteregler (fordelsbeskatning). Høysesong defineres som jul- påske- og sommerferie. For avhenting på en av flyplassene i Norge vil det tilkomme et lokasjonsgebyr på 295,- per leie. Det vil også tilkomme et adm gebyr for leie av bombrikke som er på 45,- per dag til en maks pris av 296,-. Merk at det i perioden 1.11 – 30.4 vil tilkomme et vintergebyr på 55,- til en maks pris av 300,-. SIXThar forskjellige fremgangsmåter for bestilling: Dere vil få et unikt kundenummer. Via dette kundenummeret samt et passord kan dere bestille bil via vår hjemmeside www.sixt.no Det kan også lages opp fordelskort: https://www.sixt.no/php/profile/cardrequest/start Her lager man sitt eget passord og jeg kan ev. linke på kundenummer via disse kortene slik at den enkelte kan bestille via egne nummer Det er selvfølgelig mulig å ringe SIXT kundesenter på tlf: 815 22 466 eller kontakte de via mail: reservation@sixt.no Eller ringe direkte til en av SIXT sine stasjoner.

eSkatt as skal minimere kostnader for kundene, og tilstrebe å finne rimelige overnattingsalternativer. Likevel er det noen minstekrav som må oppfylles: - Tilgang på mat eller fasiliteter for å lage mat - Arbeidsbord som kan jobbes på for å ta unna en del innearbeider som må følges opp i felt

Sjåfør skal ferdes hensynsfullt i trafikken. Alle trafikkregler må følges. I tillegg skal det ved parkering parkeres langs med vegger eller rabatter. Dersom det må kjøres inn mot rabatt eller vegg skal det alltid rygges på plass, så at en alltid kjører fremover ut fra parkeringsplassen.

Synfarer skal alltid: Bære synlighetsklær (eSkatt har egne vester med logo både foran og bak, og tittel på ryggen. Vestene er av en type som tillater å ha alt utstyr som bringes i felt i lommer, for så sikre at synfarer kan ha armene fri ved bevegelse i terreng og rund tpå eiendommer) Bringe med synlig gyldig ID-kort Benytte utlevert Nettbrett Avstandsmåler (laser av type Bosh eller Leica) Ved synaring av nærignseiendommer og anlegg må nødvendig ekstra sikkerhetsutstyr benyttes. Dette kan være: Flytevest Vernesko Vernehjelm Vernebriller Hørselsvern (Utstyr fås i de fleste tilfeller på eiendommen.) Det er viktig å være bevisst på bruk av lasermåler. Lasermåler SKAL ALDRI rettes mot menneser eller dyr så at de kan ha mulgihet for å treffe ens øyne. Dersom en person benyttes som mål, så skal dette være etter avtale. Produktblag for Bosh avstandsmålere: (Lenke) Produktblad for Leica avstandsmålere: (Lenke)

Et eiendomsskatteprosjket er et omfattende og sort prosjekt med veldig mange steg som skal gjennomføres:

e-Tax Software as som er søsterselskap til eSkatt as har utviklet en rapporteringsløsning for innrapportering av alle typer hendelser. eSkatt as benytter "Hendelse" fritt i prosjekter Gjennom løsningen produseres rapporter med: Posisjon Bilder Kategori Beskrivelser Kontaktinformasjon Appen Hendelse finnes for både iPhone og Android. Last informasjon om appen her (WhitePaper)

Medarbeidersamtaler avholdes to ganger i året, fortrinnsvis i mars og august. Alle ansatte tilbys samtale. Samtale avtales med minst en ukes varsel. Skjema for medarbeidersamtale ligger som standard mal inne i Word. I tillegg har hver ansatt en egen profil i SharePoint hvor all historikk for medarbeidersamtaler er arkivert. Åpne skjema

Det skal utarbeides avviksskjema som sendes inn til HMS-ansvarlig ved alle tilfeller av skader, farlige hendelser eller andre rapporteringspliktige forhold i prosjekter hvor eSkatt as er deltakende. Avviksskjemaet ligger som standard mal inne i Word Åpne skjema

Verneombud i eSkatt as er Marthe Sundberg. Se Marthes kontaktinformasjon her Vernerunde holdes hvert år i løpet av august.

Ved brann skal vi: Varsle Andre i nærheten Trykk inn manuell melder Brannvesen tlf. 110 Evakuere (Du er ansvarlig for din gruppe, hjelp andre) Prøve å slukke (-men ikke sett deg selv i fare!) Stenge dører og vinduer Møte på samlingsted (På Sør - og Vestsiden av bygget, Hvert firma samles på avtalt sted.) BRANNVERNLEDER / BYGNINGSANSVARLIG TAR KONTAKT MED BRANNVESENET NÅR DE KOMMER. Branninstruksen med kart finnes her (lenke)

Følgende stillinger finnes i eSkatt. (Instruksene er under utarbeidelse) For alle instruksene inngår at instrukser nevnt nedfor i lista vil være en del av ovenfornevnte instruks og ansvar. Daglig leder - (Lenke) HMS-ansvarlig - (Lenke) Verneombud - (Lenke) Taksatorer - (Lenke) Synfarere - (Lenke) I tillegg kommer rene fagstillinger som krever sertifikat: Matrikkelfører (Lenke) Dronepilot (Lenke) Regnskap og økonomikontroll er satt bort til Midtbyen Regnskap i Trondheim (Lenke)

Ansatte varsler sykdom ved telefon på formiddagen første dag. Egenmelding leveres ved første anledning, senest etter tre dager. Egenmeldingsskjemaet ligger som standard mal inne i Word. Åpne skjema

eSkatt as ble sertifisert som miljøfyrtårn 2020, og resertifisert 2023. Miljøsertifikatet ligger på SharePoint, og oversendes som vedlegg til alle konkurranser. Åpne miljøsertifikat Årlige miljørapporter utarbeides - disse kan bestilles ved henvendelse til post@eskatt.no

Alle ansatte tilbys og oppfordres til å følge førstehjelpskurs. Førstehjelp er viktig å ha trent på. En vet aldri når en vil ha behov for å hjelpe noen, hverken privat eller gjennom oppdrag i jobbsammenheng. Røde Kors er en tilbyder som holder kurs. Flere av eSkatt sine ansatte har gjennomført kurs. 2024 - Harald Setsaas og Otto Sæterbø 2023 - Lise Sagmyr Ross og Marthe Sundberg 2016 - Ida Korsgaden Stakston (utdannet sykepleier) Sertifikater for gjennomført kurs ligger i SharePoint sammen med øvrige sertifikater, du kan også åpne dem ved å klikke på navnet i listen over.

Synfarere har tilgang til enkeltmannspakker med standardisert førstehjelpsutstyr som: Førstehjelpsfolder, Plasterkompresser, Water Jel brannbandasjer, øyebadevann, enkeltmannspakker, støttebandasje, sårvaskeservietter, plasterstrips, steri-strip og gnagsårplater.

HMS-ansvarlig i eSkatt as er Ida Korsgaden Stakston (utdannet sykepleier) Se Idas kontaktinformasjon her

Daglig leder i eSkatt as er Otto Sæterbø Se Ottos kontaktinformasjon her Daglig leder har fullført og har HMS-sertifikat for daglige ledere. Åpne sertifikat

Bilkjøring skal foregå hensynsfullt Trafikkregler skal overholdes Ved parkering der alternativet er å kjøre frem på parkeringsplass, eller rygge SKAL det rygges inn, for å sikre oversikt ved utkjøring Synlighetsklær skal alltid benyttes ved synfaringer Ved synfaring på nærignseiendommer skal avtaler gjøres på forhånd, eventuelle sikkrehetsinstrukser fra eier skal alltid følges Synlighetsklær Hjelm Hørsel/øyevern Vernesko Ved bruk av mindre båter skal alltid redningsvest benyttes

Synfarere SKAL avslutte synfaring der eiere er ufine, truende eller provoserende Hendelsen rapporteres alltid til kommunen, ved eiendomsskattekontoret og rådmann Særlig farlige hendelser, trakasering, rasisme eller tilsvarende SKAL meldes til politiet I tilefeller det kan være mulig å komme i saklig dialog med eieren, kan ny synfaring med rutinert synfarer avtales

Feltarbeid innebærer alltid en risiko. Følgende dokumenter gjelder for alle som utfører synfaringer i felt på vegne av eSkatt as: Risikomatrise_feltarbeid.docx Risikoinstruks_feltarbeid.docx